For noen dager siden hadde jeg et innlegg i Shifter: “Gründere som går konkurs mangler ofte kart og kompass”. Imidlertid har investorer også sin del av ansvaret når startups feiler. Noen ganger er de altfor forsiktige, og andre tilfeller satser de stort uten at business caset egentlig er finansielt bærekraftig.

Selv om det finnes mange flinke blant dem er disse de typiske feilene jeg synes de gjør mer ofte enn nødvendig:

Flokkmentalitet: Investorer går mer ofte enn ønskelig i flokkmentalitet-fella, hvor avgjørelser blir satt på vent til en toneangivende figur tar initiativ til den første betydelig investering i en startup. Dette skaper en FOMO situasjon der plutselig alle haster etter å investere samtidig når det skjer. Dessverre har disse toneangivende figurene mange ganger ikke relevant praksis som investorer eller fra finans engang, og lar seg blende av prosjekter som er politisk korrekte eller rir en motebølge som ikke tåler en seriøs langsiktig analyse.  

En akademisk besettelse med unikhet: Samtidig er det en overdreven vektlegging på akademisk “unikhet” i investeringsbeslutninger. Investorer presser på for nyskapende løsninger uten å anerkjenne verdien av å raskt tilpasse seg og okkupere en posisjon når markedet er stort nok og/ eller vokser raskt . Dette kan hindre startups i å utnytte tidskritiske muligheter og vokse seg store nok til å delta i et potensielt M&A spill, enten som kjøper eller som oppkjøpskandidat.

Misforståelser rundt Avtaler: Mange investorer lar seg imponere av intensjonsavtaler med store selskaper, uten å innse at slike avtaler ofte mangler substans og langsiktig engasjement. Andre ganger er avtalene med store bedrifter reelle, men for mange av dem å satse noen få milioner på en startup er kun et lite veddemål og betyr ikke noen reell forpliktelse. Dette misforholdet mellom forventninger og virkelighet kan dermed ende i feilslåtte investeringer fra investorenes side og kan bety en kortsiktig glede for en gründerbedrift som egentlig ikke er liv laga. 

Skepsis mot fysisk produksjon : En annen betydelig utfordring er investorenes skepsis mot fysisk produksjon og virksomheter fordi de har sett mislykkede initiativer på det området før. Dette peker både til manglende vilje til å anerkjenne muligheten for forbedring og innovasjon over tid. Samtidig er det en overdreven entusiasme for SaaS, under antagelsen om at de tilbyr rask skalering. Det skjer sjeldent. Realiteten er imidlertid at mange slike selskaper enten feiler i å bygge begge sider av en SaaS plattform eller å bygger dem på bekostninger av enorme investeringer med usikker avkastning. 

Meld deg gjerne på bloggen og følg meg gjerne på Linkedin. (Husk å trykke på bjella!)