If investors needed a sign for an Uber IPO, here it is

Uber CEO and founder, Travis Kalanick, has been ousted from Uber. This is of course the result of a corporate culture that is incompatible with the times we live in. This dramatic turns of events is ironically, the result of the technology era Kalanick has contributed to establish. Bad CEO manners have existed before. Steve Jobs notoriously called those employees he didn’t like «Bonzos». He was also known for losing his temper, specially in his first Apple tenure. But that was in a time before social media. These days, CEO and upper management failures can be broadcasted to anyone in a question of seconds. It will be interesting to see whether this event could prompt dissatisfied employees in other companies to do the same. Those with real low moral standards may even lie if they, for example, don’t get the promotion they think they deserve.

The farewell to Kalanick implies a strong signal for investors with a taste for Unicorn meat. It is a strong signal for an IPO. Indeed, Kalanick had to be sacrificed in order to secure a future polemic-free IPO.

Today I was interviewed in E24.com about the departure of Kalanick. This is the English version of that interview.

The resignation of Travis Kalanick was absolutely necessary now because the company is heading for IPO, analyst Salvador Baille believes.

«He has been a very charismatic leader. That he is being ousted is very dramatic,» says Salvador Baille, consultant and analyst within innovation and technology management.

The person he is talking about is Uber’s recently departed boss Travis Kalanick.

Baille describes Kalanick as a typical «aggressive Silicon Valley wonderboy» and points out that he is far from being the only one in history who has had to leave the company he once started.

«The same happened to Steve Jobs, who was kicked off Apple, and Jack Dorsey, who was kicked off Twitter,» says Baille.

– But both came back later. I do not rule out that it can happen to Kalanick too, he adds.

The departure of Kalanick was the result the Uber investors’ pressure.  Kalanick has been accused, among other tings, of tolerating a working environment where sexual harassment occurs.

Baille thinks that Kalanick has been under pressure for a long time now.

– Business models like Uber are easy to copy. Growth is the only thing that can secure a future. I’m guessing Kalanick has been very stressed all the time and unable to get into HR-related issues, he says.

The fact that Kalanick is now disappearing can have major consequences for the company’s innovative power, but it was still necessary, says Baille.

«They could not hold him because the company is heading for IPO. Under such circumstances you can not have a boss at the top who has such a reputation. Institutional investors, who will be the first ones to buy shares, don’t want to be associated with these issues. The company had therefore to find someone to blame, remove him, and start over again», says the analyst.

– Critical who takes over
It has been speculative for a while if Uber will be on the stock exchange. Baille is aware that a stock listing is the next step for the company which, according to Bloomberg, is valued at $ 69 billion.

«They have gone through several investment rounds and the likelihood of a new big round is getting smaller and smaller. I think investors are concerned with first and foremost one thing now: when can they list the company?»

It is likely that the listing will take place as soon as possible once they have replaced a new boss, he believes.

«I think they must get into one that has run companies through IPO processes before. Ideally, he or she should come from outside, and from a similar industry» , Baille says.

«But if they hire a more conservative manager-type boss, the consequence can be that creativity and innovation power may disappear very quickly. At least if he is not visionary enough, he continues.

«It is absolutely critical for the company’s future who it is taking over.

Should Kalanick come back, it’s because the company has come in a bad situation, Baille believes.

«If the strategy does not work and Uber continues to lose money, Kalanick will be able to come in again and be accepted as a hero,» he says.

According to Baille, Uber now loses around $ 1 billion a year, mainly due to structural costs linked to the business model itself and that they are also expanding very quickly.

– Many believe that when the company stops growing, it will become a money printing machine. I have my doubts, says Baille.

Interesting? Share it with your peers!

Derfor måtte Jeff Bezos satse Amazons fremtid på Whole Foods – Podcast

Amazon har tilbudt å kjøpe premium-segment dagligvarekjeden Whole Foods. Dette selskapet er prinsipielt ingen god match for lavkostorienterte Amazon, som i tillegg ma synke selskapets balanse i gjeld for å gjennomføre kjøpet. Hva betyr dette for Amazon og dagligvarebransjen både i verden og i Norge?

Fredag ble det annonsert at Amazon har tilbudt å kjøpe Whole Foods, den amerikanske upscale dagligvarekjeden med fokus på ferske matvarer. Prislappen er 13,7 milliarder dollar. Aksjeprisen til de største tradisjonelle dagligvarekjedene i Europa og USA gikk ned mellom 12 og 1 prosent umiddelbart. Frykten er at konkurransen fra Amazon vil sette resultatmarginene til disse aktørene under enda større press. «Retail Apocalypse» kan flytte seg over til dagligvarebransjen. Aksjonærene har fått panikk.

Likevel kan dette bli en lang og vanskelig reise for Amazon. Whole Foods er ingen naturlig match for lavpris-besatte Amazon. Samtidig blir hele oppkjøpet finansiert med en komplisert gjeldstrukturering. Dette vil tredoble den langsiktige gjeldspost i balansen til Amazon og kan viske bort bortimot all bunnlinjen fra e-commerce giganten i flere år. Selskapet kan fort begynne å tape penger i stor skala hvis oppkjøpet ikke går som planlagt.

  • Hvorfor tar Jeff Bezos en så stor sjanse?
  • Hvorfor akkurat innen dagligvarer og fersk mat?
  • Hvilken er strategien bak og hva må Amazon gjøre for å lykkes med den?
  • Hvordan vil Walmart, verdens største retailer reagere? Selskapet har satset hardt på deres digitale operasjoner og deres omsetning knyttet til e-commerce har økt 63%   bare i det siste kvartalet. I tillegg omsetter Walmart for 3 ganger mer enn Amazon og har større resultatmarginer. De kommer ikke til å bare sitte og se på.
  • Hvorfor prises Whole Foods aksjer høyere enn prisen som Amazon har tilbudt for dem?
  • Hva bør norske dagligvarekjedene gjøre nå? Hvor reell er Amazon-faren for dem?

Investorer, innovatører, gründere, dagligvarekjeder og brands kan bli sterkt påvirket av dette oppkjøpet de neste årene. Lucas Weldeghebriel i Shifter.no og jeg diskuterer disse teamene og våre konklusjoner i ukens podcast om corporate innovation og internettøkonomien.

salvador-og-Lucas-e1494931599777

Her-knapp -2

Interessant? Del gjerne!

Ti feller nesten alle gründere går i

Disse er grunnene hvorfor så mange startups ender opp med å forsøke å hente inn penger når selskapet allerede er teknisk konkurs. Det er ikke uungåelig.

På grunn av den virksomheten som jeg har valgt å dedikere mitt profesjonelle liv til og som styremedlem i Connect Østlandet treffer jeg gründere og vekstselskaper med jevne mellomrom. Det som fascinerer meg gang på gang er at de aller fleste sliter med nøyaktig de samme problemstillingene. Disse er ti feller nesten alle gründere går i etter min egen erfaring. De er ikke vanskelig å unngå dersom man vet om dem på forhånd.

Gründerne i selskapet har ulike planer med selskapet –  Hva er viktigst for eierne? Kontroll over babyen sin eller rask vekst og potensiell lukrativ exit, som mest sannsynligvis kommer til å kreve ny kapital som vil utvanne gründerne?  Uenighet mellom eierne eller i styret kan føre til at  beslutningsprosessene i selskapet bli lammet.  For en startup er dette et dødbringende scenario.

Avtalen mellom gründerne er faretruende naiv – Å være gründer er beintøft (jeg vet det, jeg har vært der). Sannsynligheten for at i hvert fall én av gründerne i en startup gir opp og finner seg en fast jobb er høy. Skal gründeren som «hopper av» få lov til å beholde aksjene sine og potensielt høste fruktene av de andre gründernes hardt arbeid?

Vision over mission –  Jeg har truffet mange visjonære gründere, med et sterkt ønske om å endre verden og helst disrupte et eller annet. Dessverre er det mindre vanlig at de kan artikulere  hvem som deres målkunder (eller brukere) er og hvorfor akkurat dem. Følgelig vet de heller ikke hvilken verdi deres produkt eller tjeneste egentlig skal skape for disse. Visjonen forblir ikke noe annet enn en fantasi.

Konkurrentene blir neglisjert – Setningen «Vi har ikke konkurrenter» har jeg hørt mange ganger. Realiteten er i de fleste tilfellene at kunden allerede har løst problemstillingen gründerne prøver å hjelpe til. Nøkkelen ligger i å kunne fastlegge i hvilken enhet kunden måler sitt problem og slå de nåværende løsningene på den. Husker leseren verdiforslaget til den opprinnelige iPod? «A thousand songs in your pocket». Simple, yet compelling!

Inntektsmodellen er uklar eller direkte feil– På ett eller annet tidspunkt må alle selskapene tjene penger. Alle gründere (og godt etablerte selskaper) har en tilbøyelighet til å overvurdere inntektene, undervurdere kostnadene og feilberegne tidspunktet for når begge skjer. Bruk nettverket ditt som sparringspartner og lag gode modeller med liknende forretninger og industrier som utgangspunkt. Mye av det kan dessuten finnes på nettet.

Diskutere internt i stede for å møte kunden – Altfor mange gründere sitter på kontoret og drøfter kritiske temaer for fremtiden med utgangspunkt i magefølelser, ting de har hørt eller lest eller rett og slett clichéer og macho-påstander som «Vi må tro på oss selv». Hypoteser fører ingen steder dersom de ikke kan bevises eller avvises. Hypoteser må testes i virkeligheten, ved å snakke med potensielle kunder, leverandører og samarbeidspartnere.

Feil samarbeidspartnere – Å signere en kommersiell avtale med en stor aktør i markedet gründeren vil erobre betyr ingenting i seg selv. Hvilke insentiver har den nye partneren for å utvikle markedet sammen med gründerbedriften i stede for å drive «business as usual»? Hvilken suksess historikk kan partneren vise til i liknende tilfeller? Som regel skal man aldri gå med på en eksklusivitetsavtale med noen partner uansett størrelse.

Å Jobbe gratis – Det er typisk at en såkalt «krevende kunde» bruker deres markedsposisjon til å tvinge gründerbedriften til å levere deres offerings gratis først. Løftet er en rammeavtale eller en stor bestilling dersom piloten beviser verdien av gründerens produkt. Ingen skal jobbe gratis. Dersom en krevende kunde vil ha en gratis pilot må en vellykket pilot trigge en kjøpsordre . Kriteriene for suksess må også være avklart på forhånd i en formell kontrakt.

Alle disse feilene har to umiddelbare konsekvenser:

Panikkdrevet diversifisering – Når gründeren forstår at produktet eller tjenesten ikke blir det suksessen over natta han eller hun hadde forventet, er det typisk at man prøver å finne en vei ut. En klassisk felle er å tilby konsulenttjenester som ikke nødvendigvis har med gründerbedriften å gjøre og til kunder som aldri var tenkt som målgruppe. En annen typisk felle er å lansere nytt produkt etter nytt produkt uten feedback i rent sjansespill. Pivotering er bra, men bare så lenge man har tid og penger til det.

Fatal error: Å lete etter penger når selskapet allerede er teknisk konkurs – I altfor mange tilfeller har jeg blitt dratt inn i caser der kassa allerede er tom, gründerne har ikke tatt ut lønn i over et år og selskapet er fortsatt bare en utestet idé. Å hente en investor under sånne omstendigheter er enten umulig eller kan føre til en drastisk utvanning av gründerne, som dermed mister sin kontroll over selskapet.

Disse ti fellene er altfor vanlige. Samtidig er de enkle å unngå når man er klar over dem, selv om det kan bety mer planlegging i forkant og å jobbe enda hardere i driftsfasen. Resultatet vil vanligvis lønne seg.

Interessant? Del gjerne!

Digital Assistants – The third wave of Media Apocalypse

After the transition from paper and other physical supports over to the internet, and the increasingly important aggregator role of Facebook and Google, the new breed of digital assistants is ready to prey on the spoils of what is still left of the media and advertising industries. But there is hope.

This is an extension of my comment on digital assistants published on E24.no.

On Monday, June 5, Tim Cook stood on stage and presented the latest news from Apple. Almost all products, from Mac to Apple Watch, have got a generous upgrade both when it comes to hardware and the software that empowers them. New applications, including new forms of payment in direct competition with Facebook peer-to-peer payment service, were unveiled at furious pace one after the other.

However, it was not Tim Cook, or any of the top executives on stage, who crafted the smooth transition between the products and services that were presented to the audience in the hall.

The star was Siri, the digital assistant from Apple. She can for example help you sort your photos. She can also read aloud for you news that you will think are relevant because she has learned what precisely interests just you. She can even suggest when it is best to arrange a doctor appointment in the middle of a busy day. Also HomePod, the new intelligent cylindric speaker announced the same day, is thought to be placed in the living room, using Siri to control the music at home and recommend new songs you will like. You don’t see Siri, but she is there, behind the amazingly well designed cylinder, ready to please you.

Still, Siri is not the only digital assistant who wishes to take an indispensable role in the living room and in your life. Amazon has its own digital assistant, Alexa. Google Assistant is the option from the giant at Mountain View. Microsoft wants to seduce you with Cortana.

The reason for this phenomenon is that the global internet giants know that the smartphone war is over. The market is almost saturated. The growth measured in units sold is almost gone. Now it’s important to extract the highest possible value from every user. The new promised land for the global internet giants is services that bind you closer to the ecosystem you’ve chosen, driven by artificial intelligence. The assistants are placed in the living room in the form of listening speakers. As invisible spirits, these digital helpers want to take away from you the pain of making choices and let you enjoy a simpler life. They wish to be your only doorway to all content on the internet and to your own life.

20150624_it_echo04_480x
Echo from Amazon, the smart speaker powered by Alexa

Such development can radically change several industries, specially the retail, the advertising, and finally the media industry, which may be casted out into its third apocalypse. After the transition from paper and other physical supports over to the internet and the increasingly important aggregator role taken by Facebook and Google, the new breed of digital assistants is ready to prey on the spoils of what is still left.

First, concepts such as online shopping and advertising can get a whole new meaning when we order goods through Siri, Alexa or Google Home. How many of us will specify, for example, which toothpaste do we want when dictating the shopping list to our invisible helpers? How do we consumers will react when our assistant suggests a product other than what we just have ordered, because our assistant’s recommended option is either cheaper, new, or more in line with the lifestyle we have said we want to follow? Can we imagine how much the biggest brands will be willing to pay to place their products on top of the assistants’ recommendation list? In fact, the concept of advertising can quickly lose its meaning. After the so-called Retail Armageddon, the advertising industry can soon experience its own and brutal Ragnarok.

Read also: Alexa, the end of retail as we know it? 

It is also legitimate to ask what role online newspapers and other content aggregators can play when the assistants take over. These can go through millions of pages while we sleep. By using artificial intelligence, they will then be able to put together the most relevant content of a subject from several different sources into one and the same article. Then they will send the result to a separate app on our mobile or read it aloud for us. We may not need to know which newspapers the content of such newsletters originally comes from. The newspapers’ political positioning and social role can thus lose their meaning. Their role as aggregators can quickly be taken over to an even greater extent than Facebook an Google have done. And with brands potentially spending less on advertising, how will their future look like?

Investors, media CEOs and innovators should pay close attention to three factors in order to decide their future actions.

First, they should look towards UK and Germany.  After USA, these are the countries selected by Amazon in order to test its digital assistant Alexa, the most retail oriented of them all. UK and Germany are two very different countries. What happens there will give accurate insight into what sooner or later may happen in other geographies.

Second, they should look into the advertising budgets of the big brands over time. They may increase, because big brands may throw everything they have in order to make the consumer as specific as possible when they order their goods through assistants, They may also decrease dramatically as brands may give up. We may witness two distinctive phases, with greater ad budgets first and stark budgets reductions later as a result of disappointing results. Advertising budgets may find their way to other off-line media too. In that case tools like outdoor advertising can benefit largely from that.

Finally, inbound marketing, content marketing and other business models based on smart promotion of relevant content may become winners in the long run.

Interesting? Share it with your peers!

Retail-armageddon og erke-enhjørningen Spotify

Hva vil den såkalte «Retail armageddon» bety for handel i Norge?
Er konkurs et reelt alternativ for Spotify etter nesten ti år uten å tjene penger og åtte milliarder i gjeld?

Mandag 5.6 diskuterte Lucas Weldeghebriel og jeg det som etter hvor mening er en av de mest essensielle endringene som foregår i internett-økonomien og i våre liv, nemlig den såkalte «Retail Armageddon» eller «Retail Apocalypse».

Antall butikker som stenger øker dramatisk.  I USA er giganten Sears i seriøs fare for å gå konkurs.

Hvorfor skjer dette er enkelt å forstå: De samme endringene som virtuelle verdikjeder i innholds- og mediabransjen har opplevd overføres nå til den reelle verden, altså handel. Hvilken rolle vil reklame, varemerker og distribusjon spille i en verden styrt av digitale assistenter? Hva blir fremtiden av handel i Norge i en slik kontekst?

Vi snakket også om Spotify, kanskje Nordens mest omtalte enhjørning. Hvordan kan et selskap uten operative cashflows, som taper massivt med penger hvert eneste år og som har mellom åtte og elleve milliarder kroner i gjeld, være verdsatt til 11 milliarder dollar?

Svaret ligger i vekstutsiktene for fremtiden. Er det nok?

Her-knapp -2

Interessant? Del gjerne!

Hvor lurt er det for deg å investere i din egen solenergi?

Hvorfor må strøm bli dyrere? Hvordan vil smarte målere hjelpe og hva kan du som privatperson gjøre for å holde kostnadene på ditt eget strømforbruk så lave som mulig med hjelp av fornybar energi? Thomas Pettersen, Adm Dir i Rejlers, forklarer.

Forrige mandag 29.5 intervjuet jeg Thomas Pettersen. Han er Administrerende Direktør i Rejlers, en av de største leverandørene i Norden av prosjekter innen digitalisering av infrastuktur.

I løpet av intervjuet forteller Thomas oss om den store transformasjonen som kraftindustrien går gjennom i Norge. Han forklarer hvorfor elektriske biler og moderne induksjonskomfyrer gjør det uungåelig å oppgradere kraftnettverket i Norge. mange klager på at de nye smarte målerne kommer til å gjøre strøm dyrere. Thomas forklarer hvorfor vi hadde opplevd enda høyere priser uten disse.

En annen teknologisk revolusjon som foregår i kraftbransjen er den eksponensielle veksten som alternative energikilder som sol og vind. Plutselig kan vi alle produsere vår egen strøm og selge overskuddet til kraftselskapene. Thomas forklarer hvordan nye forretningsmodeller vil gjøre det lønnsomt for privatpersoner å produsere sin egen strøm og hvorfor innovasjon rundt batteriteknologi kan gjøre det mulig selv uten subsidier.

Endelig tørr Thomas å svare på kanskje det vanskeligste spørsmålet:

«Hvilke råd hadde du gitt til en gründer som vil bidra til å skape verdi i denne gjennomregulerte industrien ?»

Se teaseren:

 

Se video:

Eller hør på podcasten:

Enjoy!

Interessant? Del gjerne!

Bitcoin boble? Oh yes!

En Bitcoin er blitt dyrere enn 1 oz. gull. Hva er årsaken til denne eventyrlige prisstigningen og hva kan investorene forvente i nærmeste fremtid?

Få temaer er mer interessante innen internettøkonomien enn cryptovalutaen Bitcoin. «Big daddy» av alle cryptovalutaene har lenge vært hyllet av et segment av befolkningen som det nye uavhengige, desentraliserte og anonyme betalingssystemet. En veritabel disruptifvkraft.

Men bare for spesielt interesserte? Ikke nå lenger.

Mandag 22. mai i år passerte nemlig én Bitcoin prisen av én oz av gull. Dette er i hvert fall overraskende. Vi må huske at, til forskjell fra andre valutaer, Bitcoin ikke er støttet av noen som helst form for reell verdi. Ikke gull, ikke sølv, ikke fremtidig BNP til noen som helst land i verden. Det er bare en rekke ener og nuller i «cyberspace».

Det er også interessant å merke at verdien av Bitcoin ikke endret seg noe nevneverdig fram til 2013. Faktisk var prisen nesten ubetydelig lav, i parallell med den nesten ubetydelige rollen som den nye valutaen hadde i det globale samfunnet. (Close to nothing)

 

bitcoin-prices2
kilde: 99bitcoins.com

Den ekstraordinære reisen som Bitcoin har opplevd de siste fire årene kan forklares med to «defining moments». Begge to er knyttet til det regulatoriske rammeverket og til involveringen av det internasjonale finansielle systemet (les investeringsfond).

Defining moment nummer 1 er året 2013, året Bitcoin ble til et finansielt spekulasjonsobjekt. Flere investeringsbanker og hedge funds startet nemlig å tilby finansielle derivater (opsjoner og fremtidskontrakter) med bitcoin som underliggende verdi. Bitcoin ble til en slags digital råvare man fritt kunne spekulere med. Det var egentlig et spørsmål om tid. Desperate investorer i en verden definert av ultra lave renter trengte nye instrumenter som kunne gi bedre avkasting. Å plutselig kunne trade i en ny generasjon aktiva ble selvfølgelig veldig attraktivt. Investeringsbankene gjorde det mulig. Prisen på Bitcoin eksploderte.

Defining moment nummer 2 er april 2017, da Japanese Financial Services Agency, den finansielle regulatoren i Japan, lanserte deres «Virtual Currency Act». Denne nye reguleringen anerkjenner Bitcoin som betalingsmetode, vel å merke IKKE som en legal valuta. Dette betyr at man kan kjøpe og selge Bitcoins, men ikke betale produkter eller tjenester med Bitcoins. Det nye regulatoriske rammeverket inkluderer en stram prosedyre for å sikre at transaksjoner er transparente og individene som gjennomfører transaksjonene enkelt identifiserbare. Alt dette gir Bitcoin betydelig mer likviditet og øker dermed verdien som spekulasjonsobjekt, denne gangen for valutaspekulanter.

Prisen på Bitcoin eksploderte nesten umiddelbart. Det er vanskelig å ikke anse denne utviklingen som en spekulativ boble.

Hvilken vei vil Bitcoin prisen gå fra nå?

En boble er uforutsigbar av natur. Likevel er det to faktorer som informerte investorene bør følge nøye med.

Den første faktoren er utviklingen av det regulatoriske rammeverket i resten av verden. Andre land kan vurdere å følge etter Japan og gjøre Bitcoin til et legalt finansielt instrument. Faktisk kan Russland være første man ute. Prisen på Bitcoin kan stige deretter.

Den andre faktoren er Bitcoin ETF (Exchange Traded Fund) som tvillingene Winklevoss prøver å lansere. Hvis de endelig får aksept fra de regulatoriske myndighetene i USA, vil dette bety at et nytt finansielt instrument vil være tilgjengelig med Bitcoin som underliggende verdi. Prisen på Bitcoin vil med stor sannsynlighet stige ytterligere hvis dette skjer.

 

Mandag 29.5 spilte Lucas Weldeghebriel og jeg, sammen med blockchain-expert Jon Ramvi, inn en podcast om disse og andre temaer relatert til Bitcoin og utviklingen fremover,

Vi diskuterte også om supervisjonær Elon Musk, Tesla og hvordan faktisk blockchain, teknologien bak Bitcoin, og Tesla-biler kan hjelpe hverandre i fremtiden.

Enjoy!

Her-knapp -2

Interessant? Del gjerne og følg bloggen!