Mange ganger hører jeg fra selskaper og startups at de sier at det er helt umulig for dem å vite hvor mye ressurser de kommer til å trenge i begynnelsen av deres aktivitet, hvor mye de kommer til å selge, kostnadsbasen, osv, som om det var helt umulig å forutse hvordan deres business kommer til å se ut.
I virkeligheten er det ikke umulig, fordi vi har et veldig bra verktøy som heter selskapsregistre som for eksempel proff.no, eller alle de prospektene som selskaper som har blitt børsnotert har fortsatt på nettet eller som man på en eller annen måte kan få tak i.
Som siste, og mange ganger veldig nyttig, ressurs har vi alle de prospektene for børsnotering som amerikanske selskaper også har på nettet. Disse pleier å være veldig nøye og veldig komplette.
Hemmeligheten består rett og slett i å finne selskaper som man kan klassifisere som “peers”. Det betyr at de vokser basert omtrent på samme visjon som som man har selv, som har omtrent samme risikoprofil og som har noenlunde samme forretningsmodell. Det er ikke umulig. Det finnes en god del av dem.
Når man først har funnet dem, så gjelder det å analysere dokumentet. Hvordan har de utviklet seg de siste årene før selve børsnoteringen? Hvordan har både salg- og og kostnadsbasen utviklet seg? Hvilke risikomomenter ser eller har de sett for seg?
Ved å samle denne informasjonen og ved å regne ut gjennomsnittet av de viktigste tallene på tvers av disse selskapene kan man komme frem til en veldig god referanse for utviklingen av egen gründerbedrift fremover.
Disse konklusjonene og tallene kan sannsynligvis ikke brukes med én gang, og må i de fleste tilfellene justeres. Mange startups is Silicon Valley har hatt tilgang til kapital eller markeder som en startup i Norge ikke kan realistisk oppnå i første omgang. Likevel kan et slik informasjonsgrunnlag gi mulighet til mer realistiske justeringer og forventninger, og ikke minst kan det brukes som utgangspunkt overfor investorene angående hvilke ambisjoner en start-up kan være i stand til å oppfylle. .