Jay-Z kjøpte norske Wimp i januar 2015 for 56 millioner dollar sammen med flere andre amerikanske artister. Kunngjøringen skapte sjokk og vantro blant innovasjonsmiljøet i Norge, som betegnet oppkjøpet nærmest som en skam. Det var bare å se på Spotifys mange millioner brukere for å forstå at selskapet hadde en lys fremtid foran seg! 

Det trodde sannsynligvis også Jay-Z. 

Så meldte den tøffe virkeligheten seg. De nye eierne måtte lære seg fort at forretningsmodellen til musikkstrømming er håpløs i nåværende form. Aktører i musikkstrømming er fanget mellom tre plateselskaper som eier rettighetene til mesteparten av verdens musikk og brukere som kan velge blant mange andre måter å lytte til den samme musikken på. Noen av disse andre alternativene er faktisk gratis eller direkte ulovlig . Tidal begynte fort å akkumulere massive tap og søksmål. Det hele toppet seg for noen dager siden, med avsløringene om at selskapet hadde manipulert lyttertallene, slik at plateselskapene til kona Beyoncé og vennen Kanye West fikk ulovlig godt betalt, og dermed disse artistene også.

Hvis påstandene om manipulasjon stemmer har Jay-Z i virkeligheten gjort det som andre skruppelløse eiere har gjort mange ganger før ham: Å manipulere regnskapstall og drenere selskapet for penger på bekostning av andre aksjonærer eller kreditorer når slutten nærmer seg. Selskapet er nå naturligvis anmeldt til økokrim.

Likevel har denne skandalen antakeligvis bare begynt. Det finnes andre aktører som er berørt av saken. De tre plateselskapene som kontrollerer musikken som publiseres i verden heter Sony, Universal og Warner music. Beyoncé har kontrakt med Sony. Kanye West med Universal. Vil Warner la erkekonkurrentene jukse til seg disse pengene? Det er ikke utenkelig at det blir juridiske tiltak fra den siden også.

Foredrag eller workshop om digitaløkonomien? Book et møte her. 

Det finnes en mektig aktør til, som heller ikke kan være glad over denne saken. 

Den amerikanske telekomoperatøren Sprint kjøpte en tredel av Tidal i januar i fjor. Mange stilte spørsmål rundt oppkjøpet den gangen. Sannsynligvis vil Administrerende Direktør i Sprint like denne skandalen, og forklaringene som han vil være nødt til å gi til kundene og analytikerne, dårlig. 

Denne er likevel ikke den eneste grunnen han har til å være irritert over. Tidal taper penger. Derfor, det som selskapet egentlig har gjort er å kanalisere til medeieren Jay-Z (gjennom kona Beyoncé) de ferske pengene som den nye aksjonæren Sprint investerte i selskapet. Det er lite sannsynlig at ledelsen i Sprint er fornøyd med å være den eneste aksjonæren som de facto taper penger, til tross for å ha en minoritetspost i selskapet. Det kalles å skaffe seg mektige fiender. 

Tidal er likevel ikke alene. Spotify ble saksøkt i fjor for 1,6 milliarder dollar for brudd av musikk rettigheter. Det er tøft å være i musikkstrømming. Den nådeløse konkurransen i et kappløp mot bunnen kan føre til desperate aksjoner.

Hvilke konklusjoner kan investorer ekstrahere fra Tidel skandalen?

For det første er det risikabelt å ta posisjoner i et selskap der medeierne har interesser i andre deler av verdikjeden. Disse andre aksjonærene kan og sannsynligvis vil finne en måte å berike seg selv på bekostning av andre investorer. 

For det andre er det alltid viktig å se på den strategiske posisjonen til et selskap man vurderer å investere i. Å vokse fort er relativt enkelt. Det holder med å kjøpe markedsandeler ved å gi bort penger til kundene og ha eiere som tåler å tape mye. Å vokse fort og lønnsomt er mye vanskeligere. Få klarer det. 

Endelig bør man aldri prøve å slå konkurrenter som tilsynelatende ikke er interessert i å tjene penger. Det er akkurat det som skjer i strømmingsbransjen, med Spotify, Apple, Google og Amazon i spissen. 

Tidal sliter fordi Jay-Z ikke er et investeringsfond eller en gigantisk bedrift med bunnløse lommer. Han må tjene penger for å leve. Dert var hans store feil. 

Denne posten ble publisert først i E24.no tirsdag 15. mai.

Interessant? Del gjerne!