Hvordan kan advokater og andre gi råd om kostbar beskyttelse av rettigheter uten å vite hva rettighetene er verdt? Jeg mener råd til næringslivet om beskyttelse av IP og immaterielle rettigheter ofte gjøres i blinde, uten at man tar hensyn til selskapets strategier og uten at man tar hensyn til hvilken underliggende verdi rettighetene egentlig har.

Immaterielle verdier – Stadig mindre deler av selskapenes reelle verdier er oppført i balansen. De viktigste verdiene i et selskap kan nå tilbakeføres til selskapenes unike konkurransefordeler. Slike unike konkurransefordeler blir ofte kalt immaterielle rettigheter eller Intellectual Property Rights (IPR/ IP) og krever mer og mer oppmerksomhet. Det er viktig at klientene har en helhetlig tankegang når det gjelder forvaltning av IP, ikke minst ved at juss ses i sammenheng med skatt og finans.

Identifisering – I samtalen med klientene er det viktig for oss å starte med en kartlegging av selskapets IP, en såkalt «IP mapping». Etter vårt syn bør man ikke definere IP for snevert. Det er nemlig ikke bare registrerbar IP som varemerker, patenter og designs som må beskyttes. Også andre konkurransefortrinn som knowhow, teknologi under utvikling og humankapital bør beskyttes. Big data er antakelig viktigere for Google og Facebook enn den teknologiske plattformen.

Strukturering – Etter vårt syn bør klienten raskest mulig skaffe seg oversikt over hva IP’en er verdt og hvordan den best skal struktureres. Skal teknologi skilles ut i egne selskaper, skal det struktureres gjennom lisensavtaler etc. I lys av verdien av den kartlagte IP’en bør man sette opp et budsjett for beskyttelse, slik at selskapet bruker riktig tilpassede ressurser til dette. Er teknologien for eksempel i ferd med å bli utdatert ved at ny teknologi er på trappene, vil det være liten grunn til å bruke mye penger på beskyttelse.

Kommersialisering – Beskyttelse gjennom registrering i offentlige registre kan være kostbart, og for patenter vil man måtte akseptere offentlighet etter en tid. Det kan derfor være et reelt alternativ for selskaper å gå for hemmeligholdelse istedenfor patent og heller satse på å være en «first mover» i markedet. Før man tar valg om beskyttelsesmåte, bør man ha vurdert hvordan man ønsker å kommersialisere IP’en. I daglig drift er det ikke sikkert man trenger registreringer, mens investorer og lisenstakere ofte vil være interessert i slike registreringer som dokumentasjon på at teknologien er unik og proprietært.

Beskyttelse og overvåkning – Det finnes en rekke regelsett man kan bruke som verktøy for å beskytte seg. Man kan velge å på for lovbestemte eneretter som patent, varemerke og design. Men mange glemmer at det også finnes viktige virkemidler for beskyttelse også i åndsverkloven, markedsføringsloven og ikke minst gjennom gode avtaler. Det er dessuten ikke sikkert at det er konkurrentene som er de viktigste fiendene. Ofte kan «indre fiender» som ansatte og samarbeidspartnere være vel så sannsynlige inngripere.

Forsvar – Når man har bestemt seg for hvordan man skal beskytte sin IP og har laget et budsjett for dette, må man ikke glemme at man også må være beredt til å overvåke markedet og forsvare den posisjonen man har ervervet. Dette kan skje ved juridiske virkemidler som domstoler, gjennom markedsmessige virkemidler eller gjennom overlegen R&D og «time to market»-strategier. Det tilbys forsikringsordninger, som gjør selskaper i stand til å beskytte seg mot inngrep.

Helhetlig tanke – Næringslivet må etter mitt syn behandle IP mer helhetlig og ressurseffektivt enn de har gjort til nå. Råd kan ikke gis ved kun å spørre advokater om hva som er riktig og galt, men må også omfatte kommersielle og strukturelle vurderinger. I motsatt fall kan dyr beskyttelse vise seg å bli en bjørnetjeneste for verdiskapningen i selskapet.

JMarstranderJoakim Marstrander er advokat og leder av Legal i Deloitte Advokatfirma AS. Advokatfirmaet har til sammen 200 advokater i Norge som jobber tett med andre rådgivere i Deloitte, samt med det globale Deloitte-nettverket som består av 220 000 medarbeidere. Når det gis råd til næringslivet om hvorledes man skal skape verdier for eierne, mener Joakim at man må kombinere juss med andre viktige verktøy som økonomi, verdsettelse, strategi og implementering.

Vil du kontakte Joakim i forbindelse med dette eller andre temaer? Vennligst bruk kontaktskjemaet. 

Interessant? Del gjerne og følg denne bloggen for norske ledere, eksklusivt fokusert på innovasjon og teknologiledelse, ved å trykke på «Følg» knappen.