Spillereglene i internettøkonomien har endret seg. Snart vil vi se hvilke norske teknologiselskaper som har hatt en strategisk orientert ledelse med ekte forretningsforståelse og hvilke som har lurt sine investorer inni i en blindvei.
Dette innlegget ble publisert først i E24.no.
Mandag 8. august kunngjorde Walmart oppkjøpet av Amazon-rivalen jet.com for 3,3 milliarder dollar. Dette er uten tvil en bemerkelsesverdig hendelse. Likevel viser det seg at denne transaksjonen bare er toppen av isfjellet. Dynamikken rundt internettøkonomien fortsetter nemlig med uforminsket styrke. Aktører fra alle vertikaler innen teknologi, fra telekom til mikroprosessorprodusenter, har de siste ukene vært involvert i en nådeløs kamp for posisjon og verdier.
- Microsoft har kjøpt opp Linkedin
- Den amerikanske telekomoperatøren Verizon har kjøpt opp Yahoo
- Den japanske telekomoperatøren Softbank har tatt over mikroprosessor-giganten ARM
- Uber har solgt den kinesiske delen av virksomheten til den lokale rivalen Didi
- Den amerikanske mediegiganten Time Warner har kjøpt ti prosent av videostrømmings-tjenesten Hulu
- Norske Opera har på sin side feilet i sitt forsøk på å selge virksomheten til kinesiske investorer etter en periode med rask vekst via oppkjøp
Likevel kan ikke denne transaksjonsbølgen komme som en overraskelse for informerte investorer. I vår kommentar ”Dette kan riste internettøkonomien i 2016” konkluderte vi med at tre hovedfaktorer var i ferd med å skape den perfekte stormen for teknologiselskaper. Det er disse faktorene som er ansvarlige for oppkjøpsbølgen vi vitner nå.
Den første faktoren vi nevnte var at avviklingen av den ekspansive pengepolitikken i USA ville føre til en bølge av oppkjøp og konkurser i teknologisektoren. Vi begynner å se hvordan innstrammingen i pengepolitikken i USA utøver sin nådeløse påvirkning. Overprisede teknologiselskaper finner det stadig vanskeligere å overtale investorer til å finansiere nye vekstrunder, spesielt hvis de ikke kan vise til sorte tall i regnskapet. De har dermed blitt lett bytte for konservative selskaper med sunne balanser og/ eller tillit fra investorene. Giganter som Verizon, Walmart og Softbank ser i disse oppkjøpene muligheten til å skaffe seg posisjon og kunder i internettøkonomien for en relativt billig penge.
Vi nevnte også de enorme regulatoriske og markedsmessige utfordringene som vestlige -amerikanske- internettgiganter ville møte i Kina og India. Allmektige Uber har nå smakt på denne realiteten, og har sett seg nødt til å dra tilbake hjem med halen mellom beina. Flere vil sannsynligvis oppleve samme skjebne.
Endelig varslet vi at globale økosystemer som Facebook, Apple og Google er i ferd med å kontrollere reklamemengden, plasseringene og prisene på bekostning av tradisjonelle medieaktører. Mediegiganten Time Warner har skjønt alvoret og har kjøpt Hulu for å ruste seg opp til desperat krig mot disse økosystemene.
Maktbalansen har endret seg. Nye helter i internettøkonomien begynner å nå grensen for sin egen ufeilbarlighet og er i ferd med å gå tomme for ressurser. Globale økosystemer og etablerte giganter fra den ”gamle økonomien” bruker derimot deres sterke finansielle posisjon til å kjøpe opp kun de mest attraktive av dem og gradvis øke kontrollen over internett. Maktkonsentrasjonen i internettøkonomien blir stadig større.
En ny makroøkonomisk faktor vil dessuten gjøre denne trenden enda mer tydelig og brutal. Sentralbankene i EU, Japan og England har startet hver sitt program for kjøp av selskapsobligasjoner med topp kredittvurdering. Massive pengestrømmer vil dermed havne hos selskaper innen telekom, energi, og andre finansielt solide bransjer. Det vil gjøre disse aktørene enda bedre rustet for kampen om internettdominans.
Dette har konsekvenser for Norge også. Ureflekterte nordiske og norske investorer, IT-bedrifter og gründere har lenge trodd at å kopiere Silicon Valley sin formel basert på vekst til enhver pris var en garanti for suksess. De valgte å ignorere det makroøkonomiske og markedsmessige bakgrunnsteppet som gjorde det mulig. Disse vil snart våkne til en ny nådeløs hverdag.
Snart vil vi se hvilke av de norske selskapene i internettøkonomien som har hatt en strategisk orientert ledelse med ekte forretningsforståelse og hvilke som har lurt sine investorer inni i en blindvei. Aktører som bevisst har bygget opp markedsmessige og teknologiske konkurransefortrinn og med finansene i orden vil kunne kreve en premiumpris på vegne av sine investorer i en oppkjøpssituasjon. Teknologiselskaper som derimot har underestimert verdien av en solid forretningsstrategi og overvurdert betydningen av sitt produkt, som gjerne har gitt bort gratis, kan fort bli ti en aksjonærfelle.
De bør vurdere å selge så fort som mulig. Mulighetsvinduet er sannsynligvis i ferd med å lukkes for dem.
Interessant? Share if you care!