I temaavisen om Industri 4.0 publisert torsdag 14.3.2019 stilte digitaliseringsminister Nikolai Astrup tre spørsmål om hvordan å lykkes med digitalisering og kunstig intelligens i Norge. Jeg ble blant de fem som ble bedt om å hjelpe med svar sammen med Sigurd Skjæveland i A-2, Geir Elstad i Nextron, Trond Furunes i Smartly og Thomas Bech Pettersen i Computas. Spørsmålene var følgende:
1. Hva er viktig for norsk næringsliv når regjeringen går i gang med å lage en nasjonal strategi for kunstig intelligens?
2. Hvordan kan næringslivet selv bidra for at Norge skal lykkes med å ta ut potensialet som ligger i kunstig intelligens?Nikolai Astrup, Digitaliseringsminister
3. Hvordan kan vi best få til et godt samspill mellom offentlig sektor og næringslivet i den digitale omstillingen av Norge?
Og mine svar:
- Bedrifter i norsk næringsliv må delta aktivt i prosessen fra starten av. Å overlate de første tunge stegene til andre med tanke på å parasittere på deres innsats betyr å la konkurrentene lære først og etablere nettverk av relasjoner og kunnskap som blir vanskelige å replisere. Dette er desto viktigere i et internasjonalt perspektiv. Norge er et lite land med åpent økonomi og konkurrentene fra utlandet vil komme i stadig større grad. Industrielle klynger i Norge kan hjelpe med å løfte bedriftenes stemme og behov. De fleste av dem kan hjelpe med å etablere kontakter, forklare modningsgraden av de ulike applikasjonene innen kunstig intelligens og vise tilstanden av utviklingen i Europa og resten av verden
- Næringslivet kan bidra ved å reflektere først på hvordan bruk av kunstig intelligens kan skape nye forretningsmodeller og dermed øke deres omsetning og markedsandeler, gjerne i et internasjonalt perspektiv. Å bruke kunstig intelligens kun på å kutte kostnader gir ikke varig konkurransekraft og fører bare til et selvdestruktivt kappløp mot bunnen. Norsk næringsliv kan også bidra ved å være bevisst på verdien av dataene de genererer og dele dem trygt på tvers av bedrifter og bransjer. Disse dataene kan brukes senere til å finne mønstre og korrelasjoner som kan skape nye bærekraftige forretningsmodeller, produkter og tjenester. Norske bedrifter må lære å samarbeide overfor internasjonale aktører.
- Det er viktig at offentlig sektor får bred og dyp kompetanse innen de teknologiske, men også forretningsmessige mulighetene som kunstig intelligens kan bidra til. Videreutdanning av beslutningstakere i det offentlige blir dermed essensiell. Samtidig bør næringslivet hjelpe det offentlige med å kartlegge hvordan andre land, industrier og konkurrenter bruker kunstig intelligens og hvilke konkurransefortrinn de oppnår. Dermed kan det offentlige få et reelt situasjonsbilde ut av næringslivets egen erfaring, og ikke gjennom politisk dominerte fora. Målet blir å sikre at virkemiddelapparatet finansierer prosjekter som kan gi reell avkasting og konkurransefortrinn til Norge som nasjon.
Jeg vil også fremheve de som, etter min mening, er høydepunktene i de andre svarene:
Sigurd Skjæveland: “Det vil være viktig med en effektiv fordeling av hva som skal gjøres i egen regi i offentlig sektor og hva som bør kjøpes. Tilsvarende gjelder også tilgang til, og tilrettelegging av, offentlige data for gjenbruk i privat sektor.”
Geir Elstad: “Det kreves store datamengder for å trene opp gode kunstig intelligens-modeller. Regler for innsamling og lagring av data må derfor ikke være så rigide at det er vanskelig å gjennomføre kunstig intelligens-prosjekter på en vellykket måte. “
Trond Furunes: “Offentlig sektor kan også bidra ved å være en god, innovativ og digital innkjøper. Dette vil både bidra til å stimulere, og til å utvikle den norske leverandørindustrien på en god måte.”
Thomas Bech Pettersen: “Kunstig intelligens er nært knyttet opp mot store datamengder og ofte mot skytjenester som store internasjonale aktører som Google, Amazon og Microsoft tilbyr. Sannsynligvis er sikkerheten bedre hos disse leverandørene enn i norske datasentre, det bør man også ta hensyn til.“
Den komplette artikkelen kan leses HER.
Interessant? Del gjerne!