Tirsdag 22. Mai hadde jeg en samtale med Naeem Zahid, senior Business Developer e-Health i Telenor Business. Hans bakgrunn som erfaren lege fra Akershus Universitetssykehus og MBA har gjort ham til en av de mest respekterte stemmer innen e-helse i Norge.

Målet med samtalen var å avklare den reelle situasjonen i helsevesenet i Norge, utfordringer og muligheter i digitaliseringsalderen. 

Q: Naeem, kan du fortelle oss om hvilke som er de viktigste temaene innen helse fra din erfaring og din nye posisjon i Telenor? 

A: Først må jeg si at det alltid er enkelt å kritisere, men faktum er at Norges helsevesen er noe av det beste i verden. Vi var noen av de første til å implementere e-pasientjournal. Vi har også meget gode erfaringer med digitale oppslagsverk. Problemet som vi i Norge (og i mange andre land også) må løse er at befolkningens gjennomsnittlige levealder har økt betraktelig. I seg selv er dette en suksess for velferd, men det skaper en økende belastning både i sykehusene og på omsorgsfronten. Vi må ta i bruk digitale midler i bredere og videre forstand hvis vi vil løse framtidens utfordringer for helsen i befolkningen.

Q: Kan du spesifisere først dine tanker rundt sykehus? 

A: Det positive er at sykehusene er veldig flinke til å adoptere ny teknologi. Over åtti prosent av alle prostata operasjonene i Norge blir gjennomført med hjelp av roboter. Imidlertid er adopsjonen av teknologi treg når det gjelder endringer av rutiner og prosedyrer. Disse ble tenkt og iverksatt for lenge siden, før gjennombruddet av smarttelefonen, noen ganger før internettalderen. Dette har konsekvenser. Skriftlig kommunikasjon mellom leger og sykehus foregår per i dags dato fortsatt  via brev i papirformat. Det betyr at legen skriver et brev på PC, printer det ut, og så putter en sekretær brevet i en konvolutt og sender den til mottakeren. Det brukes ikke epost. Bare tjue prosent av de ansatte i landets sykehus bruker smarttelefoner som arbeidsverktøy. 

Lagene har heller ikke tilgang til blodprøvejournal, med mindre de går inn i et dedikert rom med PCen som inneholder disse dataene. I norske sykehus er faktisk personsøkere fremdeles et viktig verktøy. 

Disse og flere gammeldagse prosesser introduserer en alvorlig ineffektivitet i form av tid som blir unødvendig kastet bort: I mange tilfeller er tid en avgjørende faktor for å kunne behandle pasienter på best mulig måte og til og med redde liv. Det er en av grunnene hvorfor Telenor og Dips, Norges ledende leverandør av elektronisk pasientjournal har gått sammen for å utvikle en digital pasientjournal på mobil.

Q: Og hva med hjemmeomsorg og velferdsteknologi?

A: Her er det også et spørsmål om prosedyrer og rutiner. Likevel er insentivmodellen som kanskje er den største bremseklossen. Her spiller DRG systemet en stor rolle. Under dette systemet blir sykehusene tildelt poeng etter antall og type behandlinger på selve sykehuset. Som en konsekvens har sykehusene ingen insentiver til å la pasientene bli hjemme og bruke digital velferdsteknologi. 

Kommunene kan ikke hjelpe noe særlig heller på omsorgsområdet. Kommunene blir betalt av staten for en gruppe basistjenester. Dessuten blir ikke nye innovative tjenester implementert utenom de konkrete løsningene som har blitt foreslått på forhånd av Direktoratet. Dette bremser selvfølgelig hastigheten i implementering av digitalisering og innovasjon når det kommer til velferdsteknologi.

Q: Hvorfor er det likevel så mange piloter innen digitalisering og innovasjon for helsevesenet, men så få som blir etterhvert skalert til implementering?

A: Vi har diskutert allerede noen ac årsakene. Likevel må man ikke glemme at det trengs å teste mange ideer for å finne de få som virkelig har et verdiforslag som er interessant nok eller som er skalerbare. I tillegg er rutinene ikke tenkt til å teste innovasjonspiloter. Hverken sykehus eller kommunene har ekstra ressurser eller budsjett til å følge hele syklusen fra idé til pilot og full-skala implementering. 

Q: Hva trengs for at Norge skal kunne opprettholde kvaliteten på behandling og velferd i de årene som kommer?

A: Vi trenger å revurdere arbeidsprosesser, kultur, insentivordninger, mer ressurser til innovasjon og digitalisering i hele syklusen fra idé til skalering. Dessuten blir implementeringen av 5G superviktig. Mange av de digitale løsningene som trengs baserer seg på kommunikasjonsforsinkelser mellom ulike apparater og mennesker som skal være på ett millisekund. Da er det bare 5G teknologi som klarer det, samtidig som den er den eneste som kan tilpasse andre kommunikasjonskarakteristikker som båndbredde og sikkerhet til de behovene som digitalisering av helsesektoren har.

Interessant? Del gjerne!

Se og hør kirurgen Naeem Zahid forklare disse poengene.

Interessant? Del gjerne!