Jeg snakker med norske toppledere rimelig ofte. Mitt inntrykk er at de fleste av dem forstår at digitaliseringsbølgen kommer, og at den kommer til å ramme deres selskap også.

De fleste anerkjenner også at de ikke er immune overfor denne realiteten. Noen av dem er raske til å ansette flinke folk. De fleste er også opptatt av å bli presentert fakta om den teknologiske utviklingen og hvordan disse kan påvirke dem.

Det som overrasker meg er hvordan noen av dem reagerer når ulike scenarioer som definitivt kan påvirke deres forretningsmodell blir presentert for dem. Når jeg spør om de var klare over disse scenarioene eller om hvordan de har tenkt seg å reagere svarer noen av dem:

 – «Vi følger med» 

Med denne passiviteten akter de som om de kommer til å ha tid til å reagere når krisen tar dem med full styrke. Noen av dem nekter for at noen scenarioer i det hele tatt kan skje.

I det siste, for eksempel, har noen ledere møtt med skepsis min påstand om at AMAZON vil komme til Norge heller før eller siden og gå med full styrke inn i distribusjon av ferske matvarer. Noen mener at ferske matvarer er et vanskelig område for Amazon å gå inn i. Dette til tross for initiativer som Amazon allerede har satt i gang i det feltet i andre land, for eksempel, Spania. Der har Amazon startet med å hente og levere ferske matvarer fra de lokale markedene gjennom sitt nye tjeneste Amazon Prime Now.

Amazon-Prime-Now
Amazon Prime Now i Spania

Amazon har selvfølgelig ikke stoppet her, og leverer vanlige dagligvarer også. Det er viktig å være klare over at når Amazon kommer inn i et land, med deres Prime tjeneste under armen, så er det som regel for sent å reagere. Samme skjer med de andre økosystemene eller endringer som nye forretningsmodeller tvinger frem.

Når en toppleder svarer «vi følger med» på et  veldokumentert scenario eller disruptiv mulighet er det legitimt å spørre videre:

Hvem er «vi»? Har selskapet en avdeling -business intelligence/ market intelligence- som eksaminerer bevegelsene i markedet og industrien? Rapporterer den avdelingen til toppledelsen med rimelig presise vurderinger og kvantifisering av påvirkningskraften som disse bevegelsene kan ha? Har man rutiner på dette?

Eller begrenser man seg til å lese nyhetene om Amazon og facebook og kommentere dem entusiastisk over lunsjbordet?

Hva er det man «følger med»? Har selskapet etablerte fokusområder på innovasjon som ledelsen, styret og eierne anser som strategisk viktige? Hvilke teknologier, kunder , behov, forretningsmodeller eller produkter dekker de? Hvilke elementer, konkurrenter, substitutter, forbrukervaner osv er de som kan påvirke disse fokusområdene og setter selskapets strategi i faresonen?

Med hva følger man «med»? Vi har snakket allerede om behovet for å ha en intelligence funksjon i bedriften som kontinuerlig monitorerer de elementene som kan påvirke selskapets fokusområder innen innovasjon. Hvilke verktøy skal man bruke? Overvåker man kundereisen til de som kjøper på nettet? Analyserer man kundedata og andre typer data som kan tyde på endringer i vanene til kundene? Har man medieovervåkingsverktøy og bruker man dem bevisst?

«Vi følger med» er en altfor enkel setning å bruke. Det er essensielt at toppledere er klare over konsekvensene av å «følge med» uten en systematikk som gir verdifulle inputs om hva som kan eller vil skje.

Alternativet er å la markedet, konkurrenter og tilfeldigheter bestemme over selskapets skjebne og eiernes penger.

Interessant? Del gjerne!