Prisen til Bitcoin, og til de aller fleste av de såkalte kryptovalutaene, har kollapset siden begynnelsen av året. Selv med rekylen vi har sett de siste 24 timene har prisen falt 60 prosent fra toppen rett før Jul, der prisen på en bitcoin passerte 20.000 USD. Dette kan ikke komme som en overraskelse på noen. Mange har lenge snakket om «bitcoin boble».

Realiteten er at Bitcoin-entusiastene og dristige investorer har valgt å ignorere fundamentene i vår globaliserte økonomi. De har ignorert de finansielle behovene som verden har, rollen som komplekset banker-staten spiller i markedsøkonomien, og, fra et innovasjonsperspektiv, de mest fundamentale reglene for disrupsjon.

For det første trenger verden at valutaer er stabile overfor andre valutaer, ellers utløser man veldig farlige mekanismer. Hvis prisen av en valuta overfor de andre faller bratt utløser det seg hyperinflasjon.  Svarte markeder dukker opp. Økonomien kollapser etter hvert. Hvis prisen øker kraftig på kort tid, som det har skjedd med Bitcoin, reduseres pengehastigheten i samfunnet fordi folk velger å vente og akkumulere valutaen for å så kunne kjøpe varer og tjenester billigere. Dermed mister valutaen sin mening som transaksjonsmiddel.

Dersom prisen varierer på uforutsigbar måte vil handelspartnere rett og slett stoppe å gjøre transaksjoner med valutaen fordi instrumentene for å hedge risikoen blir altfor dyre.  Når i tillegg gebyrene for å bruke valutaen på mindre transaksjoner (som å kjøpe en kopp kaffe) er så høye at de blir meningsløse, så mister en slik valuta all verdi som transaksjonsmiddel. Dette har også skjedd med Bitcoin.

Dessuten har kryptovalutaer nylig bevist at de ikke har noen rolle som  «store of value». Da aksjemarkedet har blitt ristet som verst de siste dagene har prisen til gull, en tradisjonell «store of value»  naturligvis steget, eller holdt seg stabil.  Kryptovalutaene derimot har sunket enda mer.

Bitcoin entusiaster har også valgt å ignorere rollen som staten har som den mektigste aktøren i markedet. Ingen stater vil tolerere en valuta som de ikke kontrollerer og som de ikke kan eller vet å kreve skatt på. I tillegg vil en parallell desentralisert valuta utfordre muligheten som sentralbankene har til å kontrollere pengemengden og dermed renter, inflasjon og den økonomiske utviklingen. Allerede i oktober 2016 dukket de første signalene opp, da den Europeiske Sentralbanken krevde fra EU kommisjonen å fraråde Bitcoin som transaksjonsmiddel for alle produkter og tjenester

Siden den gangen har statlige tiltak rettet mot handel av kryptovaluta økt i styrke fra flere deler i verden.  I Kina skrev avisen Financial News  at  “To prevent financial risks, China will step up measures to remove any onshore or offshore platforms related to virtual currency trading or ICOs”.  India vil ikke godkjenne Bitcoin som lovlig transaksjonsmiddel eller «legal tender». I Sør Korea har myndighetene forbudt alle anonyme bankkontoer brukt for handel i Kryptovaluta.  EU vil regulere kryptovalutaer så fort som mulig. I USA har SEC (Security Exchange Commission) også lansert de første advarslene i den retningen.

Reaksjonen har sin logikk.  Statsborgere som «go dark» og bruker Bitcoin for transaksjoner uten å betale skatt blir rett og slett til skattesvindlerne.

Bankene er statenes allierte i den globaliserte finansverden  og har dermed bidratt til dette koordinerte angrepet mot kryptovalutaer ved å hindre kundene fra å kjøpe dem med kredittkort. Nordea forbyr sine ansatte å handle Bitcoin.

Fra et innovasjonsperspektiv er Bitcoin også et eksperiment dømt til å mislykkes. Det har vært sagt lenge at Bitcoin var «disruptiv», men det stemmer ikke. For det første er det tvilsomt hvilket behov det dekker som eksisterende valutaer ikke gjør. For det andre skalerer Bitcoin ikke. For det tredje har Bitcoin visst en volatilitet som gjør det vanskelig å overføre deres antakelige verdiforslag til andre segmenter enn «bitcoin-rebeller».

Bitcoin og desentraliserte kryptovalutaer er et klassisk eksempel på en teknologi som leter etter et problem. Uansett hvilken prisutvikling. vi ser i fremtiden, realiteten er at deres funksjonalitet som transaksjonmiddel og «store of value» er tvilsom. Prisøkningen vi har sett i det siste er kun et resultat av en uheldig kombinasjon av ignorans og grådighet.

Regulering er på vei. Prisen vil stabilisere seg. Dermed vil Bitcoin-eksperimentet ende opp som nok et finansielt spekulasjonsobjekt kontrollert av bankene og statene. Eller et verktøy for kriminelle og skattesvindlerne.

Interessant? Del gjerne!