Europa er i krise. Det er en krise som jeg betrakter som dypere og mer alvorlig enn finanskrisen vi opplevde i 2008. I tillegg er det en krise som er unødvendig tragisk og som vil vare i mange år. Det er ikke engang sikkert at den kan løses. Den er forårsaket av en politisk klasse i Brüssel som tydeligvis har mistet kontakt med de langsiktige konsekvensene av deres handlinger.
Jeg snakker om Europas tragiske telekom-krise.
Arne Joramo signerte nylig en veldig innsiktsfull artikkel i telecomrevy.no (betalingsmur).
Han beskriver hvordan det europeiske regulatoriske rammeverket med et enfoldig fokus på stadig lavere priser for oss forbrukere har tvunget den europeiske telekomindustrien til en rolle som annenrangs aktør i global sammenheng. Jeg har delt hans mening i lang tid.
Årsaken til denne tragiske utviklingen er at EU kommisjonen har gang på gang hindret en naturlig konsolidering mellom europeiske telecomoperatører. Denne konsolideringen hadde vært både viktig og nødvendig fordi tørsten etter båndbredde har eksplodert – blant annet pga videostrømning ( Netflix, Youtube, Hulu…). Stadig nye investeringer i telekomnettet blir dermed nødvendige, både på mobil og på fastnett.
Problemet er at disse investeringene er veldig dyre og at det finnes alt for mange operatører i Europa som dupliserer infrastruktur og investeringer.
Som Joramo skriver:
De fleste analytikere pleier å trekke fram det store antall operatører sammenlignet med USA der tre store operatører dominerer. Og det er selvsagt en betydelig faktor. En annen er EUs ensidige fokus på priskonkurranse nærmest uten hensyn til operatørenes investeringsevne som i mange land er svak.
Prisene på tale og bredbånd har altså blitt presset kunstig ned og påvirket bunnlinjen på en måte aksjonærene i telekomselskapene ikke ville akseptere. Følgelig har europeiske operatører redusert investeringene sine i infrastruktur for å berge kontantstrømmene, kanskje til og med sin egen eksistens som selskaper.
Europa har dermed opplevd en overgang fra 3G til 4G og fra kobberkabel til fiber som har gått sakte og vært utilstrekkelig i de fleste europeiske landene.
I samme artikkel kan vi lese:
EU 28 har bare 13,9 prosent fiberpenetrasjon ifølge den ferske oversikten fra FTTH Council. Norge har 33,8 prosent. Sverige har 43 prosent. For øvrig er det i Vest-Europa bare Spania og Portugal som hevder seg. Kina, Japan, Hong Kong og Sør-Korea ligger til sammenligning mellom 61 og 81 prosent FTTH/B-penetrasjon.
Det stemmer. EU har en fiberpenetrasjon som er mellom fire og fem ganger lavere enn i Asia.
Denne utviklingen er enda mer tragisk og uakseptabel når man tar i betraktning at operatørene har advart de europeiske regulatoriske myndighetene gjentatte ganger om dette scenarioet.
Dette er bare begynnelsen. Utrullingen av 5G vil trenge fiber, mye fiber. Hvis EU kommisjonen ikke endrer policy vil vi se hvordan EU faller enda lengre bak USA og Asia. Analytikerne i Global Data har allerede konkludert med at “5G networks will become mainstream by 2020, but Europe will lag behind Asia and the US, as operators seek to make the most of 4G.”
Interessert i telekom og innovasjon? Du kan booke foredrag eller workshop her
En konsekvens blir i så fall at vår livskvalitet blir sannsynligvis lavere enn det kunne ha vært. Uten 5G ingen selvkjørende biler og ingen remote surgery (som kan både redde liv og spare massive pengesummer). Samtidig kan Europe glemme å lede eller implementere nye potensielle applikasjonene av 5G på mange andre felter, som IoT for eksempel. Produktiviteten kan dermed fort bli lavere i Europa enn i andre deler i verden. Økonomien vil i så fall vokse saktere.
Det er heller ikke utenkelig at europeiske startups vil velge å dra enda tidligere til USA og Asia for å dra nytte av raskere bredbånd og lavere latency for sine produkter og tjenester. Rasjonelt sett bør de faktisk gjøre det så fort som mulig dersom de vil konkurrere på global basis. De fleste i internettøkonomien må det for å kunne lykkes på sikt.
Endelig risikerer Europa å bli enda mer kolonisert av teknologiselskaper fra USA (og China). Disse vil ha mulighet til å komme til Europa med massevis av erfaring og kunnskap om måter å bruke 5G på når det endelig begynner å rulles ut i Europa.
Det haster for politikerne å forstå at de leker med ild. Det haster at de lar markedsmekanismene regulere utviklingen av teknologi. Det haster at EU kommisjonen velger å tilpasse seg virkeligheten fremfor å følge en egen ideologisk vridd oppfatning av omverden.
EU kommisjonen kan ikke fortsatt tro på planlagt økonomi i bransjer som endrer seg i et tempo nesten ingen klarer å følge med på.
Interessant? Del gjerne med dine peers!