To smarte trekk og en god porsjon flaks gjorde Mark Zuckerberg til verdens mektigste redaktør

En versjon av dette innlegget ble publisert først på E24.no 12.9.2016.

Det har stormet rundt Facebook og Mark Zuckerberg i det siste. Debatten om bildet fra Vietnam krigen har gått på alle medier, inkludert Facebook. Imidlertid er det oppsiktsvekkende at så lite har blitt sagt i de samme mediene om hvordan Facebook har klart å oppnå en så mektig posisjon. Dette utenlandske private selskap får bestemme hva og hvordan statsministeren i Norge får lov til å kommunisere med statsborgerne. Hvordan gjorde Mark Zuckerberg det mulig? Hva kan gründere, investorer og regulatoriske myndigheter lære av det?

En kombinasjon av to smarte trekk og ren flaks ble den enkle resepten for suksessen Facebook.

Det første smarte trekket var å bygge den nye tjenesten raskt og billig på toppen av eksisterende infrastruktur. Facebook er i sin kjerne ikke noe annet enn en gigantisk tabell med e-post adresser. E-post er praktisk for en-til-en kommunikasjon, men blir tung når man skal kommunisere med flere, eller når man inkluderer nye individer i samtalen. Å få tak i e-post adresser utenfor kontrollerte miljøer, som for eksempel bedrifter, er krevende.

Facebook løste dette problemet ved å få folk til å registrere sitt navn koblet til egen e-post adresse i et universelt system der alle e-post adressene var gjensidig tilgjengelige. Etter hvert ble det til og med vanlig å gi Facebook tilgang til alle epost adressene vi hadde på PC også. Fra det øyeblikket var slaget tapt for gode gamle epost.

Imidlertid er det vanligvis ekstremt vanskelig å få brukere til å adoptere nye tjenester på den massive måten Facebook har gjort det. Zuckerberg trengte en applikasjon som var så viktig for brukernes liv at de rett og slett måtte velge å gå over til den nye tjenesten i flokk. På fagspråket kalles det en ”killer application”.

Zuckerbergs andre smarte trekk var å finne ut hvilken avgjørende og livsviktige killer application tjenesten skulle bygges på: Sladder

Facebook ble lansert først på Harvard og senere på andre universiteter og til og med videregående skoler i USA. Det opprinnelige innholdet inkluderte informasjon om selve brukeren, men også om hvem som var venner med hvem, hvem som var i et forhold med hvem osv. De første skrytebildene dukket opp som en ny funksjon i 2006.

Det var disse to trekkene som gjorde det mulig for Facebook å spre seg fort utover de akademiske miljøene og etter hvert bli til verdens største kommunikasjonsplattform.

Likevel var det ikke gitt at det skulle bli sånn. Verden hadde allerede mange internettgiganter som fort kunne bygge konkurrerende tjenester. Heldigvis for Mark Zuckerberg hadde alle andre potensielle konkurrentene mer akutte problemer å jobbe med i de kritiske første årene.

MySpace, den etablerte kjempen innen sosiale medier den gangen, var midt i en identitetskrise etter å ha blitt solgt til New Corp i 2005. Google var livredd for den nylig lanserte iPhone og fokuserte på å utvikle det konkurrerende operativsystemet Android så fort som mulig. Selskapet brukte allerede da mye energi på de såkalte ”moon shots”. Telekomoperatørene var fanget i et umulig nett av regulatoriske hindringer. Microsoft var besatt med Google apps og prøvde å ta livet av selskapet ved å videreutvikle sin egen søketjeneste Bing. Da disse aktørene endelig reagerte, var det allerede altfor sent.

Innovasjonsorienterte bedrifter kan trekke nyttige konklusjoner av Facebooks suksesshistorie. Internettøkonomien er nådeløs, og det gjelder å være rask og helst bruke eksisterende infrastruktur dersom man vil vokse fort. Å etablere nye plattformer og forvente at brukerne skal komme på magisk vis er det samme som å spille lotto.

Man må også tilby en ”killer application” knyttet til plattformen som kan tiltrekke brukere (og etter hvert kunder). Denne applikasjonen bør være så bred som mulig. Apple satset på musikk med iPod. Airbnb satser på noe så universelt og urgammelt som losji for reisende.

Endelig er det viktig å reflektere over hvordan potensielle konkurrenter vil agere. Er de våkne og fortsatt sultne eller er de distrahert og ”fat cats”?

Smarte trekk gjorde Facebook til den uovervinnelige giganten som vi kjenner, bruker og noen av oss frykter. Historien viser likevel at det er mulig at vi overreagerer. IBM utøvde en formidabel dominans som IT selskap fram til begynnelsen av åttitallet. Ti år senere var selskapet på randen av konkurs. For tjue år siden var Microsoft et de facto monopol på programvare og som portal til internett via Explorer. I dag kjemper Microsoft for sin egen posisjon i IT verden.

En dag kommer også Facebook til å oppleve en endring Mark Zuckerberg ikke regnet med, og dermed starte sin egen lange reise mot irrelevans.

Interessant? Del gjerne.