Dette blogginnlegget ble publisert først i E24.no. 14.10.2015.
De intense ryktene som har sirkulert de siste dagene har vist seg å være sanne. Twitter annonserte tirsdag 13.oktober en betydelig oppsigelsesrunde: 8 prosent av arbeidsstyrken mister jobben.
For den informerte investoren kommer dette ikke som en overraskelse. Som jeg beskrev i kommentaren ”Tiden renner ut for Twitter”, har selskapet vært ute av kontroll lenge. Nesten 50 oppkjøp, galopperende kostnader og underskudd, en rekke ufokuserte produktlanseringer, urealistiske vekstmål, dalende vekst og brukerengasjement, fallende aksjekurs… Twitter representerer alt går galt når man taper i den nådeløse internettøkonomien. Det blir fort stygt. Til slutt ble det nok. Bjellen ringte for Twitter. Administrerende Direktør Dick Costolo fikk sparken i juni. Han ble erstattet av gründeren i selskapet og Silicon Valley ikon Jack Dorsey, som ikke hadde noe valg enn å gjøre noe drastisk for å berolige både Wall Street og småinvestorene. Aksjekursen gikk umiddelbart 5 prosent opp etter nyheten om oppsigelsene.
Betyr dette at Twitter er på bedrings vei? Kan forbrukere forvente en mer konsistent og attraktiv tjenesteportefølje? Kan aksjonærene sove bedre om natta? Svaret ligger i hva Jack Dorsey har tenkt seg å gjøre med selskapet, og han har egentlig bare tre valg.
Han kan fortsette å la selskapet, forretningsmodellen og den udefinerte strategien fortsette. Dette betyr å fortsette med en historie om eventyrlig vekst og en karusell av stadig nye tjenester, men denne gangen kombinert med sykliske runder med oppsigelser. Dette kan være en veldig fristende utvei for Dorsey. Han er fortsatt samtidig Administrerende Direktør i betalingsselskapet Square, som skal snart børsnoteres og dermed tar en stor del av hans oppmerksomhet. Dette et imidlertid et dristig valg. Enkle operasjonelle kostnadskutt kan etter hvert føre til positive kontantstrømmer, men de kan være kortvarige, særlig dersom oppkjøpsfesten fortsetter. De kan også føre til demoralisering i organisasjonen, enda svakere vekst, annonsørflukt og inntektsfall.
Dorsey kan derimot fokusere på en snuoperasjon i selskapet. Vi vil i så fall se at oppsigelsene fortsetter, men noen avdelinger og initiativer vil bli betydelig mer berørt enn andre. Samtidig vil antall oppkjøp reduseres til de som er konsistente med en mindre og mer målrettet tjenesteportefølje. En klar definert strategi kompatibel med bærekraftig vekst skal også på plass. Vekstraten kan opprettholdes, avhengig av suksessen av nye tjenester som kanskje Periscope, og selskapet kan etter hvert bli profitabelt og klart til å overleveres videre til en ny Administrerende Direktør. Det vil ta tid.
Endelig kan Twitter deles i stykker og/ eller selges til høyeste byder så fort som mulig. Signalene vi vil se, kommer til å være tydelige også. Oppsigelsene vil fortsette, men enten rimelig jevnt fordelt over hele organisasjonen eller brutalt konsentrert på R&D og på alle funksjonene som ikke er essensielle for å kunne å levere kontantstrømmer på kort sikt.
Stadig flere funksjoner vil bli outsourced og bisarre kostnadskuttstiltak vil bli introdusert. Historien om vekst vil styrkes med enda flere tjenester som aldri forlater ”en lovende pilotfase”. Prisene for plassering av annonsene vil senkes for å tiltrekke seg flere annonsører og støtte veksthistorien overfor potensielle kjøpere. Nye partnerskap vil bli annonsert med målet å øke antall brukere. Beskrivelsen av nøkkeltall vil bli klassifisert på nytt. Deler av selskapet kan også bli solgt for å redusere gjelden i balansen, som Standard & Poor’s har klassifisert som ”søppel” .
Twitter har lenge levd et enkelt liv. Investorene har vært tålmodige, beruset med veksthistorier og en massiv pengeflom fra sentralbankene. Nå blir investorene stadig mer selektive. Til og med giganter som Microsoft har blitt tvunget til å rasjonalisere operasjonene sine. Twitter må derfor tilpasse seg en ny virkelighet. Alternativet kan være et salg på billigpris eller slutten på drømmen for Jack Dorsey og selskapet han grunnla for snart 10 år siden.