Dette kan ryste internettøkonomien

FED, China og Adblock kan skape den perfekte stormen for teknologiselskapene

Denne posten ble publisert først i E24.no 12.1.2016.
Den nådeløse internettøkonomien belønte i fjor igjen de største, raskeste og mest innovatinewyearve aktørene i bransjen. Facebook, dominerte nettverkseffektene og kunne vise til solid omsetningsvekst. Delingsøkonomien fortsatte å vokse og den samlede verdien av Airbnb og Uber er snart like stor som den siste redningspakken for Hellas. Den raske adopsjonen av Vipps i Norge ble et tydelig bevis på at Fintech er noe alle finansielle institusjoner må regne med. Tingenes internett gjør stadig flere hverdagsobjekter smarte. Det kan fort virke som om internettøkonomien er et sikkert investeringsveddemål med garantert avkasting over tid. Sannheten derimot er at heltene i internettøkonomien er skjøre

Deres investeringene var igjen enorme i 2015, både i maskinvareinfrastruktur, oppkjøp, geografisk ekspansjon og utvikling av stadig flere tjenester. Konkurransen var nådeløs. Skuffende salg av Galaxy S6 tvang Samsung til å starte en omfattende omstrukturering i hele konsernet i fjor, noe vi varslet kunne skje allerede i mars. Samtidig klarte de såkalte enhjørninger å verve flere hundre millioner nye brukere, men de aller fleste a dem, megasuksesser Snapchat og Spotify inkludert, har ingen nevneverdig bunnlinje å vise til. PC leverandørene fortsetter på sin side deres tragiske ferd mot irrelevans.

Informerte investorer begynte i fjor å våkne til denne virkeligheten. Børsnoteringen av profilerte teknologiselskaper, med betalingsleverandøren Square i spissen, priset dem under verdien de hadde før børsnoteringen. Investeringsfond så seg følgelig nødt til å nedskrive verdien av deres teknologiportefølje. Markedet er blitt nervøst og veddemålene har begynt å konsentrere seg rundt et sjokkerende lite antall aktører. Uten bare fire selskaper, de såkalte FANG (Facebook, Amazon, Netflix, Google), hadde den amerikanske teknologibørsen Nasdaq endet opp i rødt i fjor.

Internettøkonomien gikk altså inn in en turbulent fase i fjor, med tre hovedfaktorer som vil definere utviklingen videre i 2016.

Den første hovedfaktoren er FED, sentralbanken i USA. Den massive pengemengden som har strømmet derfra siden finanskrisen har vært kritisk for finansieringen av veksten i internettøkonomien, men er nå borte. Dersom FED fortsetter å stramme inn pengepolitikken, og gradvis øker den reelle renten i løpet av 2016, vil turbulensen trolig øke. Flere teknologiselskaper, mange av dem med høyrisiko gjeld i balansen, kan se markedsverdien deres kraftig redusert. Resultatet kan bli en sjokkerende bølge av oppkjøp og konkurser. Heldigvis stemmer det motsatte også. Verdensøkonomien er fortsatt skjør og FED kan se seg nødt til å reversere innstrammingen rimelig snart. Vi kan i så fall forvente økte markedsverdier og en ny flom av børsnoteringer drevet av ivrige investorer sultne på avkasting.

Hovedfaktor nummer to er China og i mindre grad India. Markedene i USA og Europa målt i antall brukere er snart mettet for de ledende teknologiselskapene. China og India er derfor naturlige vekstmarkeder for dem, så lenge disse to asiatiske gigantene opprettholder finansiell stabilitet. Spesielt aktørene innen delingsøkonomien ser uten tvil på disse enorme og prisbevisste markedene som et naturlig nytt mål. Uber og Airbnb er allerede etablert i begge landene. Sånne etableringer kan dog fort bli til en fallgruve og et alvorlig tapssluk. Grunnen er kopiene av amerikanske teknologiselskaper i disse landene, som har en naturlig fordel fordi de kjenner det lokale markedet bedre og pleier å ha regulatoren på sin side. Google er fortsatt irrelevant i China sammenliknet med den lokale søkemotoren Baidu, mens Ola og Didi Kuaidi truer med å gjøre Uber ubetydelig i henholdsvis India og China.

Den tredje og kanskje viktigste faktoren er Adblock, programvare som blokkerer reklame på nettsider. De aller fleste internettbaserte tjenestene og internettavisene er reklamefinansierte, og ser nervøse på fenomenet. Antall Adblock nedlastinger økte raskt i fjor og programvaren har vært installert over 200 millioner ganger allerede. Denne utviklingen vil fortsette i 2016. I panikk kan innholdsleverandørene bestemme seg for å flykte fra nettleserne og søke beskyttelse hos de lukkede økosystemene kontrollert av internettgiganter som Microsoft, Apple, Google og Facebook. Disse kan dermed få en ny styrket rolle som innholdsaggregatorer fordi de har både overlegne teknologiske kapabiliteter og makt overfor forbrukerne. Gjennom en ny kort setning under ”vilkår for bruk” kan de påtvinge oss en tålbar mengde reklame på vegne av innholdsleverandørene. Maktkonsentrasjonen i nettet vil i så fall bli brutal. En håndfull aktører vil kunne kontrollere reklamemengden, plasseringene og prisene på bekostning av alle andre aktørene i verdikjeden. Regulatoriske myndighetene vil følge nøye med. Kampen om kundeeierskap vil være blodig.

Alternativt kan vi forbrukerne bli tvunget til å betale for høyst relevant innhold og tjenester, noe Google har begynt å eksperimentere med gjennom betalingsvarianten YouTube Red. I begge tilfeller kan 2016 bli husket som året da drømmen om det frie internett tok slutt.

 

Forfatter: Salvador Baille

Daglig leder ved Intelis, et rådgivingsfirma med fokus på Innovasjon og teknologiledelse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s