Vi europeere ble lovet at elektrifisering, elektriske biler, sol og vind skulle gjøre oss til et energi-uavgengig kontinent med ubegrenset produksjon av ren og billig energi. I stede har vi fått stadig høyere strømregninger og blackouts, som de som skjedde nylig i Spania og Portugal. Denne situasjonen er uholdbar for bedriftene og de flytter ut. Stort sett til USA.
Hva er det som har skjedd?
For det første er det viktig å forstå at strømnettet er en presisjonsmaskin. Det må matche etterspørsel og tilbud helt perfekt og øyeblikkelig. Samtidig er dette presisjonsmaskineriet som vi har i dag bygget for en annen tid. Det var en tid der strømkildene var vannkraft, atomkraft, kul og gass. Disse produserer strøm jevnt, stabilt, kontinuerlig og kan styres slik at mer eller mindre strøm kan produseres etter behov.
Så kom sol og vind, som er helt andre teknologier. De produserer mer eller mindre strøm avhengig av hvor mye vind blåser eller hvor sterkt sol skinner. Noen ganger blåser ikke vind i det hele tatt, og om natta produseres ikke solenergi. Strømnettet som vi har i dag er ikke smart nok til å håndtere dette. Erfaringen tilsier at faren for blackout begynner å bli alvorlig. når sol og vind overstiger 30 – 40% av den installerte strømkapasiteten.
Denne bloggposten er basert på min serie med foredrag “Navigere i stormen, hvordan teknologi og innovasjon kan hjelpe norske bedrifter i en verden i krise” Ta kontakt!
Problemet er løsbart, men ekstremt krevende. Graden av elektrifisering basert på sol og vind som de europeiske klimamålene krever, impliserer nemlig en brutal modernisering av kraftinfrastrukturen. Nettet må oppgraderes kraftig basert på nye smarte digitale løsninger for stabilisering av strømoverføringen og ny infrastruktur for energilagring, Disse oppgraderingene er dyre, og ender opp i europeernes strømregning i form av høyere summer å betale. Oppgraderingen går i tillegg tregt, og blackouts har blitt en realitet. Spania, men også Tyskland, har unngått flere ganger å havne i samme situasjon fordi hushold ble prioritert i krisetilfeller, mens industrien ble nedprioritert på bekostning av produksjonen. Konsekvensen har derfor vært en merkbar utflytting av industribedrifter de siste årene.
Alt dette er bare en del av forklaringen på høyere strømpriser.
Risikable investeringer i sol og vind trenger store subsidier, men dette er kun toppen av isfjellet. På grunn av deres ustabile natur må sol og vind ha en backup av klassiske energiproduksjon til enhver tid for når sol og vind ikke klarer å produsere nok strøm, eller strøm i det hele tatt. Det betyr i praksis at de gamle kraftverkene må fortsatt være klare til å settes i drift ved behov, og disse koster penger selv når de ikke produserer strøm. De må nemlig fortsatt vedlikeholdes og oppgraderes, lønningene til de som jobber der må betales, og finansielle forpliktelser må dekkes. Tyskland har faktisk eliminert alle sine atomkarftverkene, men brenner kul som aldri før, nettopp for å kompensere for de enorme solar-installasjonene opprettet under “Die Energiewende”.
De facto betyr dette at Europa, satt på spissen, trenger nå dobbelt så mye energiinfrastruktur for å generere samme strøm enn før. Infrastruktur er dyr, subsidiert, og må betales til syvende og sist av forbrukerne og bedriftene i form av høyere strømregninger. Eller indirekte via skatt når noen stater som Norge bestemmer seg for å sette en øverste grense for prisen som vi forbrukere må betale.
Vi trenger en formidabel utvidelse og oppgradering av strømnettet. Vi trenger nye smarte teknologier for å stabilisere det fremfor nye ujevne energikilder. Vi trenger nye energilagringssystemer. Heldigvis har Norge selskaper og institusjoner som er pionerer både når det kommer til kunstig intelligens, cybersikkerhet og smart drift av strøm. Som på mange andre områder er dessuten Norge en ekstremt bra test-arena her også. Etter hendelsene i Spania vil sannsynligvis støtteprogrammer som RePower Europe fokusere enda mer i denne retningen. Norske gründere kan bygge en ny smart-strøm industri som hele verden trenger.
Politikere må skjønne potensialet som Norge har i seg på dette området, og vi må lære oss å tiltrekke talent og kapital til landet , og ikke støte dem bort. Ellers vil radikaliserte politiske opsjoner misbruke følelsen blant befolkningen av å ha blitt ført bak lyset.