For noen få uker siden ble jeg intervjuet sammen med andre eksperter for en sak i Adresseavisen om den organisatoriske og digitale omstillingen som kraftbransjen går gjennom i Trøndelag. Artikkelen kan leseren finne lengre ned i dette blogginnlegget.

Det er veldig interessant det som skjer akkurat nå i en av de mest samfunnskritiske bransjene i det Norske samfunnet, nemlig kraft. Enda mer interessant er hvor ulike og delvis motstridende budskap forbrukerne kan få rundt temaet. I ulike debatter blandes det kabler til utlandet med sammenslåing av kraftselskaper og trusler om dyrere priser i nærmeste fremtid. Hva er der som egentlig skjer med kraftbransjen i Norge og hvorfor?

Den fundamentale grunnen hvorfor kraftbransjen er i omstilling er arvet. Det elektriske nettet opplever et uungåelig behov for oppgradering. Kommunene har stort sett underinvestert i lang tid for å kunne øke utbyttet fra de lokale kraftselskapene som de eier. Det er på tide å tilpasse nettet til et moderne samfunn med Teslaer, induksjonsplater og mange andre apparater som både konsumerer mer strøm og krever mer effekt. Investeringene bli dog enorme fordi de må ta igjen både en historikk med underinvesteringer og tøffe fremtidige samfunnsbehov. De små kraftselskapene har dog sannsynligvis ikke råd til disse endringene. Hvordan kan man både modernisere nettet, holde strømprisene nede og minimere det nødvendige investeringsnivået?

Løsningen ble skissert i den berømte “Reiten Rapporten” fra 2014, og settes nå ut i livet. Den kan tolkes som brutal, men etter min mening er den rasjonell så lenge man skal oppnå alle disse tre målene samtidig. Løsningen innebærer tre hovedkonsekvenser:

  • Sammenslåinger og oppkjøp av de mindre kraftselskapene, slik at de gjenværende kan oppnå nok finansiell kapasitet til å pådra seg de nødvendige investeringene
  • Innføring av smarte målere, slik at det blir enklere for både forbrukere og kraftselskaper å styre strømforbruket og unngå “peaks” med forbruk og effekt. For eksempel kan man få beskjed via en app om at den samlede effekten overstiger et visst optimalt nivå og dermed varsle i sanntid om at prisen blir høyere. Forbrukeren (gjerne via samme appen) kan da slå av varmtvannbeholderen i en kort periode og unngå høyere priser enn nødvendig
  • Deling av kraftselskapene i to ulike typer: Nettselskaper, som eier og drifter nettet, og strømselskaper, som kan selge både strømmen som de produserer selv og strøm fra andre selskaper. Dette skal sikre sunn konkurranse mellom kraftselskapene og dermed lavere priser til forbrukeren – og bedrifter.

Denne kombinasjonen av løsninger innebærer sterke investeringer i digitale løsninger, som etter hvert skal gi avkasting i form av bedre strømforsyning og lavere strømpriser. Det er dette digitaliseringen dreier seg om: Investeringer i dag mot gevinster i fremtiden.

På den andre siden skal Norge strekke to nye kabler til UK og til Tyskland og gjøre det mulig å sende enda mer ren strøm fra Norge til Europa. Det vil gi sannsynligvis dyrere strøm til oss forbrukerne i Norge. Europeiske land kommer nemlig til å kunne kjøpe billigere norsk strøm, mens norske forbrukere må finne seg i måtte kjøpe kvoter med dyrere kraft fra Tyskland, England og andre land som produserer mer “skitten” energi basert på kul. Det er politisk bestemt, en del av våre forpliktelser mot EU og konsekvent med Norges forpliktelser rundt CO2 utslipp. 

Det teknologiske og organisatoriske løftet som kraftbransjen i Norge opplever er enormt. Noen kritiske røster velger å fokusere på at dette løftet vil komme helt eller delvis til og ende opp som gevinst i andre land i EU. Vi må uansett ikke glemme hvorfor dette skjer. Vi digitaliserer vår kraftbransje fordi det er den måten vi har til å bidra til produksjon av mer og billigere ren energi som kan selges til Europa til europeiske høyere priser. Disse høyere prisene kan dermed ende opp som utbytte for kraftselskaper, som eies av kommunene og som igjen kan gi bedre tjenester til innbyggerne. Samtidig blir det totale CO2 utslipp i Europa lavere.

ADRESSEAVISEN

Frykter høyere strømpris med færre kraftselskaper

Analytikerne setter spørsmålstegn ved om det er nødvendig å slå sammen kraftselskapene i Trøndelag.
NTEs forslag om å slå sammen alle kraftselskapene i Trøndelag kan i verste fall ha en negativ virkning på strømprisen.
– Konkurransesituasjonen vil nok bli skadelidende om dette skjer, og det kan i verste fall gjøre strømmen dyrere. Nå er det imidlertid sånn at selv om man bor i Trøndelag, kan man velge strømleverandører i andre deler av landet. Derfor er det ikke sikkert at det har mye å si på strømregningen, sier seniormarkedsanalytiker i Kinect Energy, John Brottemsmo.

Ser fordeler
Analytikeren ser at det kan være gode argumenter for å slå sammen spesielt en del av de mindre kraftselskapene i regionen for å skape stordriftsfordeler. Han er imidlertid usikker på om det vil hjelpe i konkurransen mot giganter som Google og Apple når det kommer til å produsere strømtjenester for kundene.

– Å lage en app for strømstyring kan alle gjøre. Hafslund har allerede gjort det, uten at jeg har hørt at de har hatt behov for samarbeidspartnere. Men noe av poenget med appene til Google og Apple, er at de tar hele spekteret og at de er utrolig gode på å lage produkter opp mot brukere. Jeg ser ikke at et e-verk i Norge, nesten uansett hvor stort det er, kan konkurrere mot de største datafirmaene i verden, sier Brottemsmo.

Han ser imidlertid at selskapene kunne hatt fordeler av samarbeid på utviklingsbiten av tjenester. Én av tingene som kommer til å endre strømmarkedet, er de nye automatiske strømmålerne som vil bli installert i trønderske hjem i løpet av de neste årene.

– De nye strømmålerne gir veldig store utfordringer med tanke på datahåndtering og styring. I dag er det blant annet mulig å koble ut varmtvannsberedere, men utfordringen er å styre dette i stor skala. For å utvikle et sånt system kunne man hatt store fordeler ved å samarbeide. Men da kunne man kanskje heller søke om å ta utviklingskostnadene sammen, ikke bare i Trøndelag, men i hele Norge, sier Brottemsmo.

 

Farer for kraftselskapene
Daglig leder i rådgivningsfirmaet Intelis, Salvador Baille, har sett på innovasjonen og endringene som skjer i kraftbransjen. Han mener NTEs vilje til omstilling er bra, og ser opplagte farer for kraftselskapene om de ikke tar grep.

– Truslene fra internettgigantene er selvsagt store, men det virker ikke som de er veldig interesserte i å gjennomføre modeller i stor nok skala til å utgjøre en alvorlig trussel. Det er verre med etablerte eller nye aktører som tar en aggregatorrolle, slik som for eksempel Lendo når det kommer til forbrukslån. Disse kan finne på å samle flere tjenester som for eksempel gass, strøm, telekom, forsikring og lignende i ett produkt, sier Baille.

– Det andre faremomentet er at kraftselskapene begynner å fokusere altfor mye på kostnadsreduksjon, begynner å outsource alt og mister oversikt over det som egentlig er og skal være deres kjernekompetanse og konkurransefortrinn, sier Baille.

– Vil en sammenslåing av kraftselskaper påvirke strømprisen?

– Kanskje noe, men nye kabler til utlandet og det åpne marked når det kommer til krafttjenester vil bety mye mer på det området, sier Baille.

Lenk til den originale artikkelen finner man her.

Interessant? Del gjerne!