Dette blogginnlegget ble publisert først i E24 10.7.2014

Mandag ble det kjent at Telia Sonera har kjøpt opp Tele2 for 4,6 milliarder kroner.

Denne hendelsen kan ikke komme som en overraskelse for de som har fulgt opp telekom-landskapet de siste årene bade i Norge og i Europa. Etter en periode der EU kommisjonen i Brussel har gjort det nesten umulig for europeiske operatører å fusjonere innen landenes grenser har EU kommisjonen begynt å myke opp praksisen. 2. Juli fikk Telefonica godkjenning for oppkjøpet av E-Plus i Tyskland, et av nøkkelmarkedene i EU. Denne hendelsen har blitt tolket både av markedet og analytikerne som startskuddet for en bølge av konsolideringer i Europa.

Denne endringsbølgen har utvilsomt nådd Norge. På under to uker har en rekke hendelser vist at telekom i landet er i ferd med å endres på en dramatisk måte.

  • 25 juni ble det kjent at kabel-og bredbåndsselskapet Get forbereder børsnotering til høsten
  • Samme dag annonserte Telenor at selskapet er åpent for å være en aktiv kjøper av lokale fiberoperatører i Norge
  • Juli kunngjorde Phonero at de hadde kjøpt rivalen Ventelo.
  • Mandag 7. juli kjøpte Telia Sonera konkurrenten Tele2 i Norge

I tillegg har regjeringen varslet at Staten vil selge seg ned i Telenor.

Tilsammen danner dette en tsunami som peker på to tydelige retninger: Konsolidering og aggressiv satsing på skala og vekst.

Hvilke konsekvenser har denne tsunamien for industrien, forbrukerne og investorer?

For industrien kan dette være bare begynnelsen. Den globale trenden peker på fusjon mellom bredbåndsoperatører og mobiloperatører for å dra nytte av operasjonell effektivisering, gjerne på tvers av geografiske grenser. En videre utvikling i Norge der fastbredbåndsoperatører og mobiloperatører fusjoneres er dermed sannsynlig. Flere av de største operatørene i Norge eies dessuten av norske og utenlandske investeringsfond som gjerne vil realisere investeringen sin. Industrien kan altså snart oppleve en enda større konsolideringsgrad, gjerne drevet av utenlandske aktører. Lokale fiberoperatører vil imidlertid oppleve et stadig vanskeligere landskap å konkurrere i. Likevel har disse lokale operatører en betydelig styrke i deres lokale tilværelse og markedskunnskap som i mange tilfeller ikke har vært utnyttet godt nok. Denne kunnskapen kan omsettes til spesialiserte nisjetjenester og rådgiving som kan være vanskelig for større aktører å replisere. Disse operatørene bør altså klargjøre en aktiv strategi for deres virksomhet utover ”wait and see”.

For forbrukerne dreier det seg om kvaliteten på tjenesten og pris. I et modent marked som Norge betyr ikke færre aktører nødvendigvis verre kvalitet på tjenesten eller umiddelbare sjokkpriser, som mange frykter. Når det gjelder bredbåndshastighet og stabilitet i nettet kan vi peke på både USA og land i Asia som Sør-Korea eller Japan. Et mye lavere antall operatører serverer flere titals (hvis ikke hundre) millioner kunder. Skalafordelene har gitt dem mulighet til å investere mer og fortere enn generelt i Europa. Forbrukerne i disse landene har tilgang til betraktelig høyere hastigheter og penetrasjon både på fast og mobilt bredbånd.

At sluttbrukerprisen vil øke med færre aktører i Norge er mulig, men et prissjokk er nærmest utelukket fordi markedet i Norge er igjen veldig modent. Å skaffe seg kunder gjennom oppkjøp blir stadig dyrere. Oppkjøpet av Tele2 er et godt eksempel. Målt i omsetning per kunde (ARPU) har Telia Sonera betalt 25% mer for hver kunde i Tele2 enn for kundene i Chess fr 9 år siden.. Hver eneste nye kunde er altså meget dyrebar. ”Churn” (kundetap) vil uten tvil bli et av de viktigste nøkkeltallene for selskapet framover. Prisene kan ikke øke så mye at markedet blir attraktivt nok for nye aktører, som uten tvil vil prøve å stjele markedsandeler ved å konkurrere på pris. Post- og Teletilsynet vil dessuten mest sannsynligvis tvinge den kombinerte operatøren Telia Sonera/ Tele2 til å kvitte seg med en del aktiva eller datterselskaper for å godkjenne fusjonen.

For investorer er denne norske tsunamien bare gode nyheter. En industriell satsing på oppkjøp, skala og vekst er ingredienser som tradisjonelt fører til høyere aksjekurs. Sett fra dette perspektivet har Get valgt et utmerket tidspunkt for en potensiell børsnotering. Samme gjelder nedsalget av Staten i Telenor. Små og lokale aktører, både på fastbredbånd og mobil, har nå fra sin side en gylden mulighet til å realisere verdiene sine, som kanskje ikke vil forekomme igjen. Syret i disse selskapene bør se på denne muligheten på alvor og være forberedt med en salgs-side strategi og en ekstern verdivurdering som utgangspunkt for forhandlinger.