Lørdag 13. august publiserte E24 en sak om Softbank og hvordan et av verdens største fond og gründeren Masayoshi Son har snudd en rekke glimrende resultater til bunnløst tap for aksjonærene.
Jeg ble invitert til å uttale meg om grunnene til en så dramatisk utvikling. Saken ligger bak betalingsmuren, men her er noen av mine konklusjoner:
- Hans (Son) investeringsfilosofi, basert på vekst og høy risiko, var godt tilpasset i årene etter finanskrisen da ultralave renter og vekst var kriterium for mange investorer, men ikke nå lenger når fokus på bunnlinje er tilbake
- Softbank og Son har hatt noen smashing hits, som investeringen i Alibaba, men også noen skikkelige fiaskoer, som Uber og WeWork, som aldri har klart å levere en levedyktig forretningsmodell. Etter min mening er Softbank et klassisk eksempel på et konglomerat med altfor mye penger og en arrogant ledelse.
- Det er typisk i sånne tilfeller at man starter med godt tilgjengelige oppkjøpsobjekter, men så blir det vanskeligere å finne selskaper som oppfyller de opprinnelige kriteriene for oppkjøp. Disse kriteriene blir stadig mer ukritiske fordi ledelsen må plassere investorenes penger og avkastningen blir stadig lavere.
- Hva betyr Softbanks enorme tap for Kahoot, Oda og Autostore? …nå er det mulig at han vil kvitte seg med og cashe inn på de investeringene han mener ikke er strategiske og som fortsatt kan gi penger til å holde maskineriet i gang. Ingen kan nå vite om disse tre selskapene er strategiske for Son. Likevel er alle tre selskapene i en fase der de rimelig lett kan finne nye investorer. Spørsmålet er til hvilken verdsettelse.”
- Jeg tror at Son og Softbank blir nødt til å være mer forsiktige akkurat nå, men atferden er fullstendig avhengig av hva sentralbanken i USA gjør. Når renten begynner å falle igjen og verdsettelsen av selskapene i fondet igjen øker, vil han gå tilbake til gamle vaner. Særlig hvis renten øker mye, for deretter å falle raskt i etterkant. Da vil vi oppleve en dotcom-boble 3.0.
Hele saken kan man lese her