Basert på min Linkedin-videoblogg. Delvis skapt med ChatGPT.
Arendalsuka har vært en spennende arena for diskusjoner om viktige temaer, og i år har jeg hatt gleden av å lede to paneler om Agritech, i regi av Agrator og AgriFoodTech Norway. Disse diskusjonene har gitt verdifulle innsikter i de mange mulighetene som ligger innen AgriFoodTech-sektoren, både for norske selskaper og for eksportmuligheter. Det er tydelig at det finnes et stort potensial for vekst og innovasjon, spesielt når man ser på hvordan teknologiske fremskritt kan forbedre landbruket og matproduksjonen.
En av de mest interessante observasjonene fra Arendalsuka er hvor godt de ulike institusjonene i Norge kan samarbeide når de har et felles mål. For eksempel, når det gjelder jordhelse, ser vi at det er en stor vilje til samarbeid på tvers av sektorer og institusjoner. Dette er essensielt for å løse komplekse utfordringer som krever en tverrfaglig tilnærming for å finne løsninger som kan ha stor betydning både nasjonalt og internasjonalt.
Samtidig, i min rolle som selvstendig konsulent, har jeg blitt oppmerksom på et annet aspekt som jeg mener fortjener mer oppmerksomhet: den svake kronekursens påvirkning på innovasjon og økonomisk utvikling i Norge. Dette er et tema som dessverre har vært lite diskutert under Arendalsuka.
Den svake kronekursen har to store negative effekter. For det første gjør den Norge mindre attraktivt for utenlandske investeringer. Investorer nøler med å investere i et marked hvor valutaen er svak og usikkerheten stor. For det andre gjør det også Norge mindre attraktivt som arbeidsmarked for talentfulle personer fra andre deler av verden. Dette er spesielt bekymringsfullt i en tid hvor Europas sviktende demografi gjør at kontinentet står foran en “krig om talent”, hvor alle land kjemper om de beste hodene.
Jeg mener at denne problemstillingen burde vært på den politiske agendaen. Hvis vi ønsker å opprettholde Norges konkurransekraft og fortsatt være et attraktivt land for både investeringer og talent, må vi ta opp disse utfordringene. Dette er noe jeg håper vil få mer oppmerksomhet under neste års Arendalsuka. Det er viktig at vi adresserer de økonomiske realitetene vi står overfor, slik at vi kan sikre en bærekraftig utvikling for fremtiden.
Et annent stort tema under Arendalsuka i år har fortsatt vært kunstig intelligens, med mange foredrag og arrangementer som utforsker dette temaet. Dette minner mye om fjorårets program, men det mangler en viktig diskusjon som har vært aktuell i den senere tid: Er AI, spesielt generativ AI, en boble rett og slett på grunn av teknologiens fallende avkastning (diminishing returns)?
Spørsmålet om synkende avkastning fra generativ AI har blitt stadig mer relevant. For hver ny generasjon av modeller som Chat-GPT, ser vi at innsatsen og kostnadene øker eksponentielt, mens ytelsesforbedringene avtar. Dette skaper en utfordring hvor kun de aller største aktørene (les Microsoft, Amazon, Google, Meta, Nvidia…) har økonomi til å fortsette utviklingen. Mindre aktører, inkludert norske selskaper og investorer, må derfor vurdere sine strategiske valg nøye.
For disse mindre aktørene kan det være mer hensiktsmessig å fokusere på nisjeapplikasjoner av generativ AI, der det finnes spesifikke markedsmuligheter med lavere konkurranse. Eller bruke de store LLMs som input for egne nedskalert og fokuserte applikasjoner. Alternativt kan de vurdere å satse på det som ofte omtales som analytisk AI – den mer tradisjonelle formen for kunstig intelligens, som ikke nødvendigvis krever de samme enorme investeringene.
Til syvende og sist er det viktig å tenke strategisk og realistisk når man vurderer hvor man skal satse sine ressurser. Generativ AI er kostbart, og det er essensielt for mindre aktører å finne sin egen vei i en verden der de største aktørene dominerer utviklingen.